’Anata

’Anata
LandIkke-eksisterende flaggmal[?]
Areal30,6 kvadratkilometer
Befolkning16 919 (2017)
Bef.tetthet552,91 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.700 meter

’Anata
31°48′46″N 35°15′43″Ø

'Anata ligger vanskelig til mellom Israels barriere på Vestbredden på tre sider og en israelsk militærleir (grå) i øst
'Anata, 1900-1920

'Anata (arabisk skrift عناتا, hebraisk skrift ענאתא) er en palestinsk by i guvernementet Jerusalem, sentralt på Vestbredden, fire kilometer nordøst for Gamlebyen i Jerusalem. Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå hadde 'Anata et folketall på 9 600 i 2006. Siden 1967 har 'Anata vært okkupert av Israel. Landsbyen er avskåret fra Jerusalem av separasjonsmuren i vest, som ble bygd i 2004 på konfiskert palestinsk land, og avskåret fra resten av Vestbredden av israelske bosetninger i øst, skjønt det er to muligheter gjennom israelske check points.

Historie

'Anata er en landsby på oldtiden, og flere gamle bygningsmaterialer er gjenbrukt i husene som står der i dag. Det er også funnet cisterner hogd ut i berget, blant grotter og eldgamle jordbruksterrasser. Den amerikanske teologen Edward Robinson identifiserte 'Anata som den bibelske Anatot, Jeremias fødested.

Ruinene av en bysantinsk kirke ligger i byen, så man tror stedet var bosatt før den muslimske erobring av Palestina av Rashidun-kalifatet. Under den muslimske beleiringen av Jerusalem i 1187 mot korsfarerne, slo Saladin leir i 'Anata før han gikk videre mot byen.

Osmansk tid

Landsbyen ble del av Det osmanske rike i 1517 likesom resten av Palestina, og i 1596 stod 'Anata på osmanske skattelister som en del av Quds nahiya i Quds liwa. Den hadde da ti muslimske hushold som betalte skatt for hvete, bygg, sommeravlinger, oliventre, frukttre, geiter og bikuber.

Landsbyen ble ødelagt av Ibrahim Pasja i 1832 etter et pro-osmansk araberopprør mot det egyptiske styre. Da stedet ble besøkt av W. M. Thomson i 1850-årene, skildret han den som en «liten grend, delvis i ruiner, men den var en gang mye større, og virker å ha hatt murer rundt seg. Man kan fortsatt se deler av muren.»

Den franske oppdageren Victor Guérin var i landsbyen i 1863, og skildret den som liten, på en ås, med omkring 200 innbyggere.

I 1883 skildret Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine den som en «mellomstor landsby med hus i stein. Den står på en rygg med fin utsikt mot nord og øst. Det står noen få oliventre omkring landsbyen, og én brønn i vest og en annen i sørøst.»

Det britiske Palestinamandatet

I folketellingen i 1922 hadde 'Anata 285 innbyggere, alle muslimer. Dette steg i 1931 til 438, fortsatt alle muslimer, i 98 hus.

I 1945 hadde 'Anata et folketall på 540, alle arabere, med 18 496 mål land, ifølge en offisiell landmåling. Av dette var 353 mål var plantasjer og irrigert land, 2 645 for korn, mens 35 mål var utbygd land.

Etter 1948

Etter den arabisk-israelske krig i 1948 kom 'Anata under jordansk styre. Siden Seksdagerskrigen i 1967 har 'Anata vært under israelsk okkupasjon.

Referanser

  1. ↑ https://www.pcbs.gov.ps/Downloads/book2498.pdf.
  2. ↑ Projected Mid -Year Population for Jerusalem guvernement by Locality 2004- 2006 Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine. Arkivert 2012-02-07 hos Wayback Machine Palestinsk statistisk sentralbyrå.
  3. ↑ Dauphin, 1998, s. 899
  4. ↑ Robinson and Smith, 1841, vol 2, s. 109
  5. ↑ Sharon, Moshe. Corpus Inscriptionum Arabarum Palaestinae, Vol. I, A. BRILL. ISBN 9004108335.
  6. ↑ Conder og Kitchener, 1883, SWP III, s. 82
  7. ↑ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 117
  8. ↑ Thomson, 1859, vol 2, s. 548
  9. ↑ Guérin, 1869, s. 76 ff
  10. ↑ Conder og Kitchener, 1883, SWP III, s. 7-8
  11. ↑ Barron, 1923, Table VII, Subdistrict of Jerusalem, s. 14
  12. ↑ Mills,1932, s. 37
  13. ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 56
  14. ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 101 Arkivert 27. november 2024 hos Wayback Machine.
  15. ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 151 Arkivert 24. januar 2024 hos Wayback Machine.

Litteratur

Eksterne lenker