Piece laget av AFK ifm. sykkel-vm i Bergen.«Making a martyr – distraction by polarization» (2018) «Mens vi krangler med hverandre, mister vi av syne de hendelsene som førte oss hit. Hvor hadde vi vært om vi hadde diskutert årsakene til tvungen migrasjon fremfor å umenneskeliggjøre migrantene for å lette vår egen samvittighet? Hat kan ikke bekjempes med hat.»«For å prøve å illustrere hva råkjøret mot Assange egentlig handler om og hva som står på spill for oss alle hvis vi lar USA kriminalisere varsling av menneskerettighetsbrudd.»Natt til 1. juli 2020 kom det opp et nytt kunstverk på «Det politiske hjørnet» med navn Neo Nakba 2020. Verket kritiserer Israels planlagte annektering av om lag 30 prosent av Vestbreidden og Jordan-dalen med støtte fra den amerikanske presidenten, Donald Trump.
Han er kjent for sine politisk inspirerte og samfunnskritiske stensil-pieces i og rundt Bergen sentrum. Kunsten hans ble først synlig i bybildet i Bergen i 2013. AFK har også operert i Italia, Spania, Storbritannia og Frankrike. Kunstverkene blir beskrevet som teknisk gode og han er kjent for sin produktivitet og artistiske kreativitet. AFK er en del av et større graffitimiljø i Bergen, og har blant annet stilt ut kunsten sin på Galleriet BART.
Navnet AFK var opprinnelig en referanse til internettsjargong-forkortelsen for «borte fra tastaturet» («away from keyboard»), men ble senere endret til å være initialene til psevdonymet «Alex F. Knudsen».
I påsken 2018 lagde han et av sine mest kontroversielle verk, da han i Bergen visualiserte det politiske dramaet rundt justisminister Sylvi Listhaugs avgang, hvor verket fremstiller Listhaug som en korsfestet Jesus. To dager etter, natt til onsdag 4. april, ble verket overmalt av ukjente taggere. Natt til torsdag 5. april ble verket fjernet, og fredag 6. april ble det kjent at et kunstnerkollektiv hadde tatt ned maleriet og rengjort det.
I juni 2021 måtte han erstatte et verk av en jøde på en lekeplass i Bergen da flere hadde reagert på verket. Overmalingen skjedde i dialog og overensstemmelse med kunstneren selv.Kilden til hans verk var et fotografi fra 1948 tatt for Life magasin av fotografen Johan Philips av en jøde som nylig var blitt kastet ut av sitt hjem i Jerusalem under Den arabisk-israelske krig i 1948.
«Making a martyr» fra 2018, Hans Holmboes gate i Bergen
«Free Press» fra 2019, Hans Holmboes gate i Bergen
«Neo Nakba 2020» Hans Holmboes gate i Bergen
Referanser
12«Gatekunstner i Bergen malte korsfestet Listhaug». VG (på norsk). 2. april 2018. Besøkt 2. april 2018. «Natt til 2. påskedag ble gatekunstverket «Making a Martyr» satt opp i Bergen, hvor tilsynelatende Sylvi Listhaug er avbildet som Jesus, hengende på korset.»
↑Anthun, Mette; Hella, Asle (27. mars 2017). «Hotell hyret gatekunstner til å lage 70 meter langt bilde». NRK. Besøkt 2. april 2018. «Bergensbaserte AFK har malt et 70 meter langt bilde utenfor ett av de nye hotellene ved Bergen lufthavn. På oppdrag fra hotellet.»
↑«AFK». Mot Veggen (på norsk). Arkivert fra originalen 16. januar 2018. Besøkt 16. januar 2018.
12Brudvik, Adrian (2. april 2017). «Tegnet korsfestet Sylvi Listhaug». BT. Besøkt 2. april 2017. «Da AFK begynte med gatekunst var navnet hans en forkortelse for «away from keyboard». I senere tid har han endret betydningen til å bli «Alex F. Knudsen».»
↑Kolås, Hannah (2. april 2018). «Malte korsfestet Sylvi Listhaug». P4. Besøkt 2. april 2018. «I påsken har det dukket opp et nytt gatekunstverk i Bergen. Det forestiller tilsynelatende Sylvi Listhaug som Jesus hengende på korset»
↑Brudvik, Adrian; Gillesvik, Kjetil (2. april 2018). «Raser mot Listhaug-bilde». Bergens Tidende. Besøkt 2. april 2018. «Dette har skapt sterke reaksjoner.»
↑Nave, Ingvild (6. april 2018). «Omstridd Listhaug-kunstverk gjenoppstod». Bergens Tidende. Besøkt 6. april 2018. «– Alle i kollektivet sette på alarm klokka 03.20 den natta. Då er folk gått heim frå byen, og det er stille i gatene. Så kledde vi på oss, og gjekk til hjørnet der måleriet hang og tok det ned på rundt 20 minutt. Vi var redde for å bli oppdaga, fortel ein annan av bebuarane i studentkollektivet, Emma Grace Knox.»