| En fisk ved navn Wanda | |||
|---|---|---|---|
| orig. A Fish Called Wanda | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Krimkomedie | ||
| Utgivelsesår | 1988 | ||
| Nasjonalitet | USA, Storbritannia | ||
| Varighet | 108 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Charles Crichton, John Cleese | ||
| Manus | John Cleese, Charles Crichton | ||
| Produsent(er) | Michael Shamberg | ||
| Musikk | John Du Prez | ||
| Foto | Alan Hume | ||
| Klipp | John Jympson | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Jamie Lee Curtis, Kevin Kline, Michael Palin, John Cleese, Maria Aitken, Patricia Hayes, Stephen Fry, Tom Georgeson, Geoffrey Palmer, Cynthia Cleese, Neville Phillips, Ken Campbell, Roger Hume, Roger Brierley, Llewellyn Rees, Andrew MacLachlan, Roland MacLeod, Jeremy Child, Sharon Twomey, David Simeon, Robert McBain, John Bird | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Metro-Goldwyn-Mayer | ||
| Budsjett | 7 500 000 USD | ||
| Totalomsetning | 188 600 000 USD (globalt), 62 493 712 USD (USA) | ||
| Premiere(r) | 7 oppføringer
| ||
| Oppfølger | Olme beist | ||
Utmerkelser | |||
| Utmerkelser | Oscar for beste mannlige birolle (1989; vinner: Kevin Kline, tema for: Den 61. Oscar-utdelingen) | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
| |||
En fisk ved navn Wanda er en britisk-amerikansk krimkomedie fra 1988 regissert av Charles Crichton og originalskrevet av Crichton og John Cleese. Hovedrollene spilles av John Cleese, Jamie Lee Curtis, Kevin Kline og Michael Palin.
Filmen var en stor publikumssuksess og tjente inn 62 millioner dollar i USA. Produksjonskostnadene var 8 millioner dollar. I Norge var det den tredje mest sette filmen på kino i 1989.
Filmen er en komedie om et juveltyveri, planlagt av George Thomason, og hendelsene i etterkant av tyveriet. Georges medhjelper er Ken Pile, en dyreelsker som stammer. De tar også med seg to amerikanere på tyveriet, den sexy bedragersken Wanda Gershwitz og den dustete leiemorderen Otto West, som er elskere, men later som om de er søsken slik at Wanda kan sjarmere George og Ken.
Etter tyveriet forråder Wanda og Otto George til politiet. De forstår senere at George har flyttet tyvegodset til et nytt gjemmested og at han ikke vil avsløre hvor. Wanda bestemmer seg for å få informasjonen ved å forføre Georges advokat, Archibald Leach, en mann som står fast i et følelsesløst ekteskap med en rik kvinne. Otto bestemmer seg i mellomtiden for at den beste måten å få informasjonen på er å lure Ken til å snakke, først ved å late som om han er forelsket i ham, og senere ved å binde ham fast og true ham med å spise hans tropiske fisker (en av dem bærer navnet Wanda).
Ken får i oppdrag av George å få et av hovedvitnene til å holde munn. Vitnet er en gammel dame, som eier tre små yorkshire terriere. I sine forsøk på å ta livet av henne tar Ken ved uhell livet av terrierne en etter en, til sin store fortvilelse. Etter den siste hundens død dør også kvinnen av hjerteattakk.
Etter mye bedrag og lureri, der nøkkelen til skapet med tyvegodset går fra person til person, kappløper alle til flyplassen i et forsøk på å komme seg unna med pengene. Ken får sin hevn over Otto, og blir dermed kvitt stammningen, mens Wanda og Archibald har blitt forelsket og flyr avgårde i solnedgangen. George blir etterlatt i fengsel.
Roger Ebert ga fire av fire stjerner og omtalte den som den morsomste filmen han hadde sett på lenge. Kline ble tildelt en Oscar-pris for beste mannlige birolle for sitt arbeid. Den ble nominert til Oscar i kategorien beste manus (Crichton og Cleese) og beste regi (Crichton). Hovedbesetningen i filmen gikk sammen igjen i 1997 for å lage Olme beist, der de spilte andre roller.
I 2000 stemte leserne av Total Film fram En fisk ved navn Wanda som den 37. beste filmkomedien igjennom tidene. I 2004 ble filmen omtalt som den 41. beste britiske filmen igjennom tidene i det samme bladet.[trenger referanse] Empire listet filmen som den 35. beste britiske filmen. I 2000 rangerte American Film Institute filmen som den 21. morsomste filmen noensinne laget. Variety rangert i 2025 filmen som den 64. beste komedien noen gang. Den er med i boken 1001 filmer du må se før du dør.