
Et eget rom (originaltittel: A Room of One's Own) er et lengre essay av Virginia Woolf, første gang utgitt 24. oktober 1929. Den var basert på en serie av forelesninger Woolf gav i oktober 1928 på de to kvinnelige fakultetene Newnham College og Girton College på Universitetet i Cambridge.
Det er en oppdiktet fortellerstemme som utforsker kvinner både som forfattere og som litterære figurer i skjønnlitteratur, men anses likevel som en faglitterær tekst da det er basert på forelesningene «Women and Fiction» (Kvinner og skjønnlitteratur). Essayet anses som en viktig feministisk tekst, og omhandler både hvordan kvinner framstilles i litteraturen og kvinner som forfattere i samtidens patriarkalske samfunn.
Essayet diskuterer en rekke emner og bruker mange metaforer og tankeeksperimenter for å illustrere Woolfs poenger, med særlig fokus på kvinners mangel på fri selvutfoldelse. Metaforen om en fisk forklarer hennes viktigste poeng: «En kvinne må ha penger og et eget rom hvis hun skal skrive fiksjon». Hun skriver om en kvinne hvis tanke har sluppet ned i strømmen, «let its line down into the stream.» Idet kvinnen begynner å tenke på en idé, håndhever en vakt en regel der kvinner ikke har lov til å gå på gresset. Kvinnen følger regelen og mister ideen sin. «Et eget rom» blir ofte kalt en feministisk kritikk av hindringene mellom kvinner og skriving. For eksempel hjertesukket «den anonyme som skrev så mange dikt uten å signere dem, var ofte en kvinne.» Og ga følgende råd til skrivende kvinner: «Så lenge du skriver det du ønsker å skrive, er det alt som betyr noe; og om det betyr noe i evigheter eller bare i timer, kan ingen si.»