| Aberaeron | |||
|---|---|---|---|
Hus i Aberaeron (2005) | |||
| Land | |||
| Konst. land | |||
| Hovedområde: | Ceredigion | ||
| Trad. grevskap: | Cardiganshire | ||
| Bevart grevskap: | Dyfed | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | River Aeron Cardigan Bay | ||
| Postnummer | SA46 | ||
| Retningsnummer | 1545 | ||
| Areal | 158,28 hektar | ||
| Befolkning | 1 209 (2024 ) | ||
| Bef.tetthet | 8,98 innb./hektar | ||
![]() Aberaeron 52°14′33″N 4°15′34″V | |||
Aberaeron er en kystby og et samfunn i Ceredigion i Wales. Den ligger ved elven Aeron og Cardiganbukten, og er administrasjonsby for grevskapet. Byen ligger på kysten mellom Aberystwyth og Cardigan, og dens innbyggerbefolkning var i folketellingen i 2024 estimert til 1209 innbyggere.
Byens navn er walisisk for «Aerons munning». Det er avledet fra det mellomwalisiske ordet aer («slakt/drap»), som ga navnet til Aeron, og som kan henvise til en mulig walisisk krigsgud.
Aberaeron har blitt kjent for honningproduksjon, og man får blant annet kjøpt en spesielle honningiskrem som ikke finnes andre steder. De produserer også honningsennep.
Der finnes en honningbie-utstilling i byen, der man kan følge livet i en honningbiekoloni gjennom en glassvegg.


En bygdeborg, kalt Castell Cadwgan fra 1100-tallet bestående av jordvoll og antagelig en palisade av tømmer, lå ved kysten av Aberaeron, men har for lengst vært underlagt sjøen. Spor av strukturen finnes i jordhauger og restene av jordvollen.
Det var ingen betydelig kystbosetning her i 1800. Den nåværende byen ble planlagt og utviklet fra 1805 av pastor Alban Thomas Jones Gwynne , og er en av de første planlagte byer i Wales. Jones hadde arvet en stor sum, og brukte omkring 150 000 pund på å anlegge en pir ved Aerons munning. Georgiansk arkitektur er et dominerende trekk i bybildet. Han bygde en havn og støttet en skipsbyggingsindustri på begynnelsen av 1800-tallet. En gruppe arbeiderboliger og en skole ble bygget på havnens nordside, men disse ble siden gjenvunnet av havet. Dampskip fortsatte å besøke havnen fram til 1920-tallet, men i senere år utviklet den seg til en liten halvveis tidevannshavn for fritidsbåter. Elvemunningen krysses også av en gangbro av tre.
Håndverk var en viktig del av landsbylivet på 1800-tallet. Informasjon registrert i handelskataloger viser at i 1830, selv om byen ennå ikke var fullt utviklet som havn, var det i Aberaeron én ullprodusent, én skomaker, én baker, én kornmøller, én smed, én smed og spademaker, to skipsbyggere, én snekker og én hattemaker.
På slutten av 1890-tallet ble en hånddrevet kabelferge, Aeron Express, bygget for å frakte arbeidere over havnen da broen ble ødelagt av flom. Strukturen ble gjenskapt i 1988 som en turistattraksjon og som var i drift fram til slutten av sommeren 1994, da den ble stengt under helse- og sikkerhetsforskrifter.
Arkitekturen i Aberaeron er uvanlig for denne delen av det landlige Wales, og er konstruert rundt et hovedtorg, Alban Square, med bygninger i tidlig georgiansk arkitektur (regency style) gruppert rundt havnen. Dette var arbeidet til Edward Haycock sr., en arkitekt fra Shrewsbury. Hans design omfattet også det tidligere rådhuset i Aberaeron, som ble ferdigstilt i 1846 og ble grevskapshuset i Aberaeron i 1910. Noe av arkitekturen var av tilstrekkelig interesse til å bli vist på britiske frimerker.
Den offisielle stavemåten for bydistriktets navn var «Aberayron» fram til 1966, da kommunen endret den til «Aberaeron» for å bedre respektere moderne walisisk ortografi.