

Abgar (latin: Abgarus) var navnet på flere konger i Det osrhoënske rike, som lå i et området som nå for det meste ligger i Tyrkia, og litt i Syria. Mest kjent av dem er Abgar 5., også kalt Abgar den svarte. Ifølge en kristen legende ble han omvendt til kristendommen av Taddeus (syrisk: Addai), en av de syttito disipler. Ifølge den armenske historiker Moses fra Khoren var Abgar - i likhet med ham selv - armener, men Tacitus kalte Abgar «arabernes konge», og i dag er det enighet om at abgaridenes dynasti var arabisk.
Ifølge legenden hadde kongen som var spedalsk, hørt om Jesu mirakuløse helbredelser og skrev til ham med bønn om å bli helbredet, og tilbud om at Jesus kunne få bosette seg i Edessa som et trygt fristed for forfølgelse. I sitt svar beklaget Jesus at hans oppgaver forhindret ham i å dra til Edessa, men lovet at etter himmelfarten ville i stedet en av disiplene dra dit og helbrede kongen.
Kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea gjengir legenden i sin kirkehistorie fra 300-tallet. Som kilde siterer han en brevveksling mellom Jesus og kong Abgar som angivelig ble funnet i Edessas arkiv. Videre skal Jesu brev til Abgar ha inneholdt et portrett av Jesus, «Abgarusbildet». Brevene som trolig er forfattet tidlig på 300-tallet, ble betraktet som falske alt på 400-tallet. De ble like fullt oversatt til gresk, armensk, latin, arabisk og andre oldtidsspråk.
Abgar-legenden ble erklært som apokryf av en synode i 595, men bevarte sin popularitet inn i middelalderen.