Regina Calov (1640–) Barbara Martini (1637–) Dorothea Elisabeth Hülsemann (1659–) Coscilia Heiland (1663–) Catharina Elisabeth Nester (1666–) Johanna Dorothea Quenstedt (1684–)
Knapt 14 år gammel begynte han på Universitetet i Königsberg, og han fullførte sin mastergrad seks år seinere. Han fortsatte å studere teologi, men foreleste også i filosofi og matematikk. I 1634 flyttet han til Universitetet i Rostock og fikk en doktortittel i 1637. Deretter flyttet han tilbake til Köningsberg, hvor han ble assessor ved det teologiske fakultetet. Fra 1650 virket Calovius som professor i teologi i Wittenberg, og seinere ble han også superintendent.
Calovius som polemiker
Calovius kjempet mot katolikkene, kalvinistene og socinianerne, og særlig angrep han sin bitre fiende, Georg Calixt, og hans forsvar for synkretismen. Mens Calixt mente Den apostoliske bekjennelsen var nok til å definere troen, mente Calovius man måtte tro alle deler av den åpenbarte sannheten for å motta frelsen. Dette fikk Calovius til å hevde det var kjettersk å tro at romersk-katolske eller kalvinister kunne være delaktige i frelsen.
Konstruktiv teologi
Tittelbladet på Calovs bibel
Calovius' hovedverk innen dogmatiske skrifter, «Systema Iocorum theologicorum», (12 bind, 1655-1677) representerer høydepunktet innen den lutherske skolastikken. Han skrev også en kommentar om Martin Luthers oversettelse av Bibelen, «Biblia Illustrata», i dag kjent som «Calovs bibel». Den er skrevet med utgangspunkt i en sterk tro på inspirasjonen.
Utgivelser (utvalg)
«Stereoma voluntatis Christi de substantiali praesentia …» (Rostock, 1633)
