| Adalbert Gyrowetz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. feb. 1763 České Budějovice | ||
| Død | 19. mars 1850 Wien | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Medlem av | Ludlamshöhle | ||
| Periode | Klassisismen | ||
| Sjangre/ former | Klassisk musikk, Klassisismen | ||
| Instrument | Fiolin, pipeorgel | ||
Adalbert Gyrowetz (1763–1850) var en böhmisk komponist.
Gyrowetz fikk tidlig sang- og fiolinundervisning, og i gymnastiden undervisning i orgel- og generalbass-spill. Etter endte studier i Praha gikk han i tjeneste hos grev Johann Franz Fünfkirchen og besøkte en rekke av tidens europeiske musikksetra.
I London traff han i 1791/92 Joseph Haydn, og ble påvirket av stilen og harmonikken i den kammermusikken og de symfoniene Haydn skrev der. I 1793 reiste Gyrowetz til Wien. Fra 1804 til 1831 var han kapellmester ved byens hoffteater.
Gyrowetz komponerte en mengde verk: operaer, syngespill, og over 60 symfonier, strykekvartetter og klaversonater. Giuseppe Verdi gjenbrukte med ubetydelige endringer Felice Romanis libretto til Gyrowetz' opera Il finto Stanislao (1818) i den tidlige opera buffaen Un giorno di regno (1840).
Åtte år gammel debuterte Frédéric Chopin med en av Gyrowetz' klaverkonserter.