| Adam Dzwonkowski | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. des. 1815 Siennica | ||
| Død | 24. jan. 1885 (69 år) Warszawa | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, journalist, forretningsdrivende, bokhandler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Adam Stephan Alexander Dzwonkowski (1815–1885) var en polsk adelsmann som virket som forlagsbokhandler i Norge fra 1835 til 1860, og tok initiativ til å opprette landets første katolske menighet etter reformasjonen.
Adam Dzwonkowski var sønn av den polske adelsmannen og godseieren Stanislaw Dzwonkowski. Han fikk sin utdannelse i Moskva.
15 år gammel meldte han seg til kavaleriet, og i 1831, bare 17 år gammel, tok han del i oppstanden i Polen, hvoretter han fikk løytnants grad. Han var med i kamper ved Ostrołęka og i Olszynka Grochowska ved Warszawa, hvor han ble alvorlig såret etter å ha fått et sabelhugg over nakken. Etter den feilslåtte oppstanden måtte han flykte til utlandet.
Adam Dzwonkowski var en høy, storlemmet mann, men etter sabelhugget gikk han omkring med krum nakke. Han ankom København som skjult passasjer med et dansk fartøy. I september 1834 møtte han Carl August Guldberg, og ble overtalt til å følge med til Christiania (Tveterås 1950:233, Anno. 1885:70).
Adam Dzwonkowski kom til Norge i 1834. 28. oktober 1835 ble han gift med Marie Therese de Serre (født i Hull 2. juni 1817, som døde i Christiania 24. februar 1852). Hun var datter av en franskfødt, svensk generalkonsul. Straks han kom til Norge innledet han samarbeid med Carl August Guldberg om utgivelsen av det xylografiske ukebladet Skilling-Magazin.
I oktober 1842 var Dzwonkowski blitt en sentral skikkelse blant de katolske utlendingene som var bosatt i Christiania. Ettersom det på den tid ikke hersket religionsfrihet i Norge, søkte han kong Karl Johan om tillatelse til både å opprette en katolsk menighet, og å få ansatt katolske prester. Søknaden ble innvilget ved kongelig resolusjon den 6. mars det påfølgende år. Allerede måneden etter ble St. Olavs menighet opprettet i byen. De første katolske messene i menighet ble avholdt i bokhandler Dzwonkowskis gård i Storgaten 27, på hjørnet mot Youngsgaten. I andre etasje ble det innredet et «St. Olavs kapell», som ble høytidelig innviet på Olsok, 29. juli, samme år (Kjelstrup 1942:44).
Senere sto Dzwonkowski som utgiver av blant annet Juletræet 1850, som ble Norges første bestselger, med Peter Christen Asbjørnsen som forfatter og gjenforteller av eventyr og sagn. De solgte svimlende 23 000 eksemplarer, og suksessen skyldtes for en stor del at det ble utlovt flust med premier, der hver femte abonnent ville vinne en gevinst brukbar som julegave. Premiene var imidlertid basert på overskuddsvarer fra hans øvrige forretningsvirksomhet. Dessverre sviktet leveransene til Trondheim pga. dampskipenes opphør for vinteren, og virksomheten ble kritisert, bl.a. fordi svært mange av premiene besto av tinnsoldater (Edvardsen 2017:15-20). Han fulgte opp med utskivelsene av årskriftet også i 1851 og 1852, men nå med mye lavere opplagstall. I 1851 tok han sammen med boktrykker A.W. Brøgger og xylograf Haakon Adelsten Lunde initiativ til å få startet Illustreret Nyhedsblad. De fikk ansatt Paul Botten-Hansen som redaktør, og Dzwonkowski fortsatte som kommisjonær for ukebladet.
Etter hustruens død i 1852 mistet Dzwonkowski mye av pågangsmotet. Det skortet både på initiativ og arbeidslyst, og etter at også forsøket på å få etablert vittighetsbladet Uglspeil i 1859 mislyktes, tapte han fullstendig gløden, solgte forretningen sin, og reiste til Frankrike. En tid jobbet Dzwonkowski også som cicerone i Sveits, før han endelig kunne flytte tilbake til hjemlandet, Polen. I Warszawa drev han en beskjeden, liten bokhandel fra 1876 og frem til sin død i 1885.