| Adelphinus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Adelphinus Fairmaire & Coquerel, 1866 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 7 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer | ||
| Utbredelse | palearktisk | ||
| Inndelt i | |||
Adelphinus er en slekt av skyggebiller.
Middelsstore (ca. 8-12 millimeter), avlange, brunsvarte skyggebiller med trådformede antenner. Hodet er forholdsvis stort med små fasettøyne, pronotum rundet, omtrent så langt som bredt, dekkvingene jevnbrede med fine punktstriper.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale. Et karakteristisk trekk ved denne gruppen er at de gjerne spiller døde, med antennene strakt forover og bein krøllet tett inntil kroppen.
Slekten er utbredt i Nord-Afrika og Sentral-Asia.