En adept var en viderekommen person innen esoteriske fag som alkymi i middelalderen; for eksempel ville en påstått gullmaker kunne kalles en adeptus. Ordet kommer av latin adeptus (en som har (opp-)nådd noe), gjerne adeptus secretus secretorum – hemmelighetens hemmelighet. Ordet brukes i dag om innvidde i en ordenshemmelighet eller om en som kan mye om et (uvanlig) fagområde.
Senere er uttrykket gangbart også som synonym for en disippel eller elev i mer almen betydning, som for eksempel i sportssammenheng.