| Adolf Erman Johann Peter Adolf Erman | |||
|---|---|---|---|
 Adolf Erman | |||
| Født | Johann Peter Adolf Erman 31. oktober 1854  Berlin | ||
| Død | 26. juni 1937 (82 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Språkforsker, egyptolog | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Humboldt-Universität zu Berlin Französisches Gymnasium Berlin | ||
| Doktorgrads- veileder | Georg Ebers | ||
| Far | Georg Adolf Erman | ||
| Mor | Johanne Marie Erman | ||
| Søsken | Wilhelm Erman Heinrich Erman | ||
| Nasjonalitet | prøyssisk, tysk | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof Dahlem | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1918) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1927) | ||
Johann Peter Adolf Erman (født 31. oktober 1854 i Berlin, død 26. juni 1937 i Berlin) var en tysk egyptolog. Han var sønn av Georg Adolf Erman.
Erman ble dosent og i 1883 ekstra ordinær professor i egyptologi ved Berlins universitet, Han ble direktør for Berlin-museets egyptiske avdeling i 1885 etter Karl Richard Lepsius død og var 1893-1923 ordinær professor ved universitetet. Han ble først og fremst kjent som grammatiker og forfattet i dette mange bidrag til "Zeitschrift für ägyptische Sprache und Alterthumskunde", hvor han etter hvert også ledet redaksjonen. Han skrev dessuten flere bøker: Neuägyptische Grammatik (1880), Die Sprache des Papyrus Westcar (1889) og Ägyptische Grammatik (1894; nytt opplag 1902).
I sitt verk Ägypten und ägyptisches Leben im Altertum (1885; andre opplag 1896) ga Erman en kulturhistorisk framstilling av oldtidens Egypt og fylte dermed lenge følt behov både innenfor og utenfor egyptologien. Han ble medlem av det prøyssiske vitenskapsakademi i 1895 og av svenske Kungliga Vetenskapsakademien i 1927.