| Adriaan Smets | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. aug. 1867 Valkenswaard | ||
| Død | 31. juli 1947 | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1892–), katolsk biskop | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Adriaan Smets (født 27. august 1867 i Dommelen i Valkenswaard, en by i Nord-Brabant i Nederland, død 31. juli 1947 i Roma) var en nederlandsk katolsk prelat som virket i Den hellige stols diplomatiske tjeneste.
Adriaan Smets ble ordinert til prest den 24. september 1892. Hans tidlige pastorale posteringer førte ham til til patriarken av Jerusalem, og i Det hellige land ble han medlem av Kannikene av Den hellige gravs kirke. I kjølvannet av Det osmanske rikes fall ved slutten av første verdenskrig og den påfølgende omorganiseringen av kirkelige jurisdiksjoner, tjente Smets som apostolisk visitator i Bagdad årene 1919–1921.
Den 13. januar 1922 utnevnte pave Benedikt XV ham til apostolisk delegat til Persia.
Den 2. august 1922 utnevnte den nye pave Pius XI ham til titulærerkebiskop. Han mottok bispevielsen den 28. oktober samme år av kardinal Willem van Rossum. Medkonsekrantene var titulærerkebiskopene Pietro Fumasoni Biondi og Jules Tiberghien.
Mens han innehadde dette diplomatiske embede, var han også apostolisk administrator for Kaukasus, selv om bolsjevikisk kontroll der tvang ham til å residere i Teheran, der han ble vitne til etableringen av Pahlavi-dynastiet i 1925.
I 1930 vendte han tilbake til Roma, hvor han bodde til sin død 31. juli 1947, nesten 80 år gammel.
Hans episkopalgenealogi er: