| Ali Ahmad Said Asbar | |||
|---|---|---|---|
| Født | علي أحمد سعيد إسبر 1. januar 1930 (96 år) Al Qassabin, Latakia, Syria | ||
| Beskjeftigelse | Poet, forfatter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Damaskus Université Saint-Joseph | ||
| Ektefelle(r) | Khalida Saeed (1956–; bryllupssted: Latakia) | ||
| Parti | Det syriske sosialistiske nasjonale parti (1945–1968) | ||
| Nasjonalitet | |||
| Morsmål | Arabisk | ||
| Språk | Arabisk, fransk | ||
| Utmerkelser | 21 oppføringer
Bjørnsonprisen (2007)
America Award in Literature (2003) Janus Pannonius-prisen for internasjonal poesi (2014) Max Jacob-prisen (2008) Æresdoktor ved Universitetet i Rennes 2 (2012) Goetheprisen (2011) Goethemedaljen (2001) Premio Nonino (1999) Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1997) PEN/Nabokov Award (2017) Al Owais Award (2002) International Nazim Hikmet Poetry Award (1995) Mondello Prize (2003) Premio Grinzane Cavour (2008) Flaiano-prisen (2013) Stig Dagermanprisen (2016) Prix Littéraire Prince Pierre (2016) Erich-Maria-Remarque Peace Prize (2015) Golden Wreath (1997) Libanons fortjenstorden (2021) Q137385829 (1995) | ||
| Pseudonym | Adonis eller Adunis | ||
| Viktige verk | The Static and the Dynamic: A Research into the Creative and the Imitative of Arabs, The Songs of Mihyar of Damascus | ||
| IMDb | IMDb | ||
Ali Ahmad Said Asbar (arabisk: علي أحمد سعيد إسبر; født 1. januar 1930), mest kjent under pseudonymet Adonis eller Adunis, er en syrisk poet og essayist som har virket hovedsakelig i Libanon og Frankrike.
Said ble født inn i en alawittfamilie, i fjell-landsbyen Al-Qassabin i Latakia i nordre Syria i 1930. Fra tidlig av måtte han arbeide på jordene, men Saids far oppmuntret ham også til å memorere dikt, og etter hvert begynte han å komponere sine egne dikt. I 1947 ble han valgt ut til å fremføre et dikt for den syriske presidenten Shukri al-Quwatli, og dette førte til at han fikk stipend for å gå på skole i Latakia og fortsette ved Universitetet i Damaskus, der han fullførte en grad i filosofi i 1954.
Pseudonymet Adonis valgte han i begynnelsen av sitt forfatterskap, etter at flere magasiner hadde returnert manuskripter der han hadde benyttet sitt egentlige navn. Medlemskapet hans i Det syriske sosialistiske nasjonale parti medførte at han ble fengslet i 1955, og da han slapp ut i 1956, flyttet han til Beirut i Libanon. Der møtte han poeten Yusuf al-Khal, og sammen grunnla de i 1957 magasinet Shi'r (Poesi), som ble møtt med sterk kritikk, fordi det publiserte eksperimentell poesi. I 1960-61 studerte Adonis i Paris, da han fikk et stipend for å reise. Shi'r fortsatte frem til 1964, og ble i 1967 gjenopptatt med andre redaktører. Adonis' nasjonalisme ble til panarabisme, et ønske om å forene alle arabere i én nasjon. Han ga uttrykk for sine politiske synspunkter i Beirut-avisen Lisan al-Hal, og etter hvert i et nytt litterært tidsskrift for eksperimentell poesi, Mawaqif (Standpunkter), startet i 1968.
Etter hvert beveget Adonis seg mer mot mystikk. Gjennom å bruke begreper fra sufismen ble han en fremtredende skikkelse i den neo-sufiske retningen i moderne arabisk poesi som ble populær på 1970-tallet. Han har uttalt at poesien transcenderer politikken. «Poesi kan ikke tilpasses religion eller ideologi. Det gir kunnskap som er eksplosiv og overraskende.»
Etter å ha doktorert med avhandlingen Det statiske og det dynamiske i arabisk kultur (1973) ved Universitetet i Libanon, holdt han et professorat i arabisk litteratur der frem til 1985. I 1976 var han gjesteprofessor ved Universitetet i Damaskus. Da den libanesiske borgerkrigen forverret seg, emigrerte han på 1980-tallet til Paris, der han siden har bodd i eksil.
Adonis er en pioner i moderne arabisk poesi. Han blir ofte sett på som en rebell, en ikonoklast som følger sine egne regler. Da han besøkte University of Michigan i 2010, kunne han med et smil om munnen fortelle at «alle lærebøkene i Syria påstår at jeg har ødelagt poesien».
Diktsyklusen Mihyars sanger (1961) regnes som hans mest kjente verk, og et høydepunkt i både moderne arabisk poesi og modernistisk poesi overhodet.
I 2001 ble han hedret med Goethemedaljen. I 2007 fikk han Bjørnsonprisen fra Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet. I 2011 mottok han Goetheprisen. Han regnes dessuten som en sterk kandidat for å vinne Nobelprisen i litteratur.
Adonis har skrevet over tjue bøker på arabisk. Diktsamlingene har blitt oversatt til en rekke språk. Under følger utgivelser som har blitt oversatt til norsk og svensk.