Alternative für Deutschland

Alternative für Deutschland
LandTyskland
Offisielt navnAlternative für Deutschland (AfD)
Leder(e)Tino Chrupalla (30. november 2019–), Alice Weidel (18. juni 2022–)
Grunnlegger(e)Bernd Lucke
Grunnlagt6. februar 2013
HovedkvarterBerlin
Ungdomsorg.Junge Alternative für Deutschland
Antall medlemmer 75 000 (2026)
IdeologiNasjonalkonservatisme
Politisk posisjonHøyreekstremisme
Farge     lyseblå
SlagordMut zur Wahrheit
Nettstedwww.afd (de)
Forbundsrådet
0 / 69
(Tiende europaparlament)
Europaparlamentet
15 / 720
(21. tyske Forbundsdagen)
Forbundsdagen
151 / 630
(når?)
Alternative für Deutschland på Commons

Alternative für Deutschland (forkortet AfD, norsk oversettelse: «Alternativ for Tyskland») er et politisk parti i Tyskland. Partiet er EU-skeptisk, nasjonalkonservativt og innvandrerskeptisk. Ved valget i 2025 ble AfD nest størst i Tyskland.

Partiet omtales som høyrepopulistisk, ytterliggående, ytre høyre eller høyreradikalt. I den føderale myndigheten Verfassungsschutz er det en pågående sak om partiet skal klassifiseres som «klart høyreekstremt» eller ikke.

Historie

Partiet ble etablert i Berlin i 2013, som en reaksjon på EUs politikk for å redde euro-samarbeidet. Partiet har sitt utspring blant annet i den eurokritiske grupperingen Wahlalternative 2013. Alternative für Deutschland ble stiftet den 6. februar 2013 og avholdt sitt første landsmøte i Berlin den 14. april 2013.

Partiet fikk 4,7 % av stemmene ved forbundsdagsvalget i september 2013. Det klarte dermed ikke å overstige sperregrensen på 5 %. Ved valget til Europaparlamentet i 2014 vant AfD 7 % av stemmene og 7 av 96 mandater. Fem av de nevnte sju representanter gikk siden over til utbryterpartiet ALFA.

AfD ble representert i Europaparlamentet ved valget i 2014. Partiet har oppnådd representasjon i samtlige delstatsparlamenter i Tyskland siden valget i Sachsen i 2014. Ved valget i 2017 ble partiet for første gang representert i Forbundsdagen.

Da AfD for første gang kom inn i en tysk delstatsforsamling ved valget i Sachsen 2014, fikk partiet samme år representasjon ved delstatsvalgene i Brandenburg og Thüringen. I 2015 ble partiet representert ved delstatsvalgene i Hamburg og Bremen og i 2016 ved valgene i Baden-Württemberg, Sachsen-Anhalt, Rheinland-Pfalz, Mecklenburg-Vorpommern og Berlin. Ved delstatsvalgene i 2017 ble partiet representert i landdagene i Saarland, Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen.

Partiets talspersoner var inntil 2015 Bernd Lucke, Frauke Petry og Konrad Adam. Etter langvarig intern strid ble Petry og Jörg Meuthen i 2015 valgt til likeverdige partiledere. Lucke brøt deretter ut av partiet og dannet et nytt parti, ALFA. Etter Forbundsdagsvalget i 2017, der partiet fikk 94 seter, annonserte Petry at hun ikke vil sitte i partigruppa i parlamentet. Petry tok under valgkampen avstand fra ytterliggående deler av partiet. Partiet fikk 12,6 % av stemmene ved forbundsdagsvalget i 2017 og ble landets tredje største parti. Petry gikk av i 2017 og Alexander Gauland gikk i hennes sted. I november 2019 ble Tino Chrupalla valgt som Gaulands etterfølger.

Fremgangen ved valgene i 2016 ble antatt å være en følge av den store flyktningstrømmen til Tyskland i 2015.

Ved Europaparlamentsvalget i 2019 fikk partiet 11 representanter. I Europaparlamentet er partiet medlem av gruppen Identitet og demokrati. Partiet ble grunnlagt for å fremme euroskeptisisme og har dette som viktig sak, men har over tid også fått en mer innvandringsfiendtlig og særlig muslimfiendtlig profil.

Jörg Meuthen gikk av som leder i januar 2022 og forlot partiet. Meuthen uttalte at partiet hadde beveget seg for langt til høyre og fått anti-demokratiske trekk.

I valget i 2025 overtok AfD rollen som det partiet de fleste tyske arbeidere stemmer på – tidligere gjaldt SPD som arbeidernes førstevalg. AfD var klar valgvinner i det tidligere DDR, og fikk i de fem tidligere østtyske delstatene utenfor Berlin rundt en tredjedel av stemmene; flest i Sachsen (38,6 %) og 15 av 16 kretsmandater. Til sammenligning fikk AfD bare rundt 9 % i delstatsvalget i det vesttyske Hamburg.

Politiske retningslinjer fra 2014

Eurokrisen (2010–), også kalt «den europeiske statsgjeldkrisen» og utløst av finanskrisen i 2008, var en viktig faktor for etableringen av AfD. Ifølge partiet fører eurokrisen til ødeleggelse av demokratiet, rettsstaten, maktfordelingen, den sosiale markedsøkonomi og ideen om den europeiske integrasjon. AfD regnes ikke som antieuropeisk, da partiet er for et europeisk indre marked. Det er imidlertid motstander av valutaunionen i sin nåværende form, og vil at Tyskland skal melde seg ut av eurosamarbeidet. AfD kan imidlertid akseptere et valutasamarbeid mellom levedyktige økonomier i Nord- og Sentral-Europa. Partiets øvrige økonomiske program er gjennomgående næringsliberalt innrettet. AfD vil redusere byråkratiet og subsidiepolitikken, og forenkle skatte- og sykeforsikringssystemene. Innvandringslovene bør ifølge partiet innrettes mot landets behov for fagfolk. AfD stiller seg ikke avvisende til TTIP, frihandelsavtalen mellom EU og USA.

Partiets konservative sider viser seg i familiepolitikken, der AfD understreker forskjellen mellom kjønnene, og fremholder kjernefamilien som positiv og viktig. Partiet understreker det positive ved Vestens verdisystem, og gjorde dette allerede lenge før dannelsen av PEGIDA.[trenger referanse]

AfD taler for en menneskeverdig behandling av flyktninger, og understreker deres rett til nødvendig underhold. Partiet avviser imidlertid innvandring som kun har som mål å få en del av Tysklands sosialsystemer, det være seg innvandring fra land utenfor eller innenfor EU. I partiet finnes såvel liberal-konservative som nasjonalkonservative krefter.[trenger referanse]

I Europaparlamentet knyttet AfD seg til Gruppen av europeiske konservative og reformister (2014–2016), Europæisk Frihed og Direkte Demokrati (2016–2019) og Identitet og demokrati (2019–2024). I 2016 inngikk AfD samarbeid med det østerrikske Freiheitliche Partei Österreichs, under navnet «den blå allianse».

Ledere – Bundessprecher

Denne listen er fullstendig per januar 2025. Hvis du kjenner til tilføringer siden den tid, kan du hjelpe Wikipedia ved å oppdatere listen.

Omtale

Partiet er av flere beskrevet som nasjonalkonservativt og høyrepopulistisk. Blant annet partiets angrep på «eliten» har et typisk populistisk preg. Sigmar Gabriel mener det er nazister blant partiets representanter til Forbundsdagen. Andre har understreket at høyrepopulisme generelt er vanskelig å definere, og at AfD som nytt parti fremdeles er i støpeskjeen.

The Guardian omtaler partiet som rightwing populist («høyrefløy-populistisk»). The Economist omtalte i 2023 partiet som hard right. FOCUS skriver at partiets slagord og retorikk skriver seg fra PEGIDA og fra høyrekstreme «identitære» grupper. Ekstremismeforsker Steffen Kailitz ved TU Dresden uttalte i 2018 at det er klare indiser på at AfD i stadig større grad har utviklet seg til samlingspunkt for høyreekstrem («klares Indiz dafür, dass die AfD sich immer stärker zum Sammelbecken für Rechtsextreme entwickelt»). Neue Zürcher Zeitung skriver at partiet er høyreradikalt og fiendtlige både til utlendinger og til borger av utenlandsk opphav. Charlotte Knobloch, tidligere leder av det jødiske råd i Tyskland, uttalte i 2018 at partiet er en trussel mot det tyske demokratiet. Hun var bekymret for at partiet tolererer antisemittisme og annen rasisme, og at et ytre høyre parti kunne bli det tredje største.

Førsteamanuensis Alim Baluch ved universitetet i Bath skrev i 2017 at selv om AfD har blitt radikalisert i muslimfiendtlig retning, inngår denne radikaliseringen i en bredere europeisk tendens der islamofobi har blitt normalisert i flere partier; og at selv det radikaliserte AfD fremstår som moderat sammenliknet med Geert Wilders’ parti i Nederland.

Der Flügel

Der Flügel (norsk: «fløyen») oppsto i 2015 som en løs gruppering innen for AfD, og ble etter hvert en egen organisasjon. I 2020 ble der Flügel av den føderale tyske etat for grunnlovsvern, Verfassungsschutz karakterisert som høyreekstremistisk.

Verfassungsschutz («forfatningens beskyttelse»)

Tysklands føderale Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV) gikk i mai 2025 inn for å omklassifisere partiet fra «mistenkt høyreekstremt» til «klart høyreekstremt» (gesichert rechtsekstrem). Tidligere hadde de delstatlige kontorene for grunnlovsvern (Verfassungsschutz) i Thüringen, Sachsen og Sachsen-Anhalt kommet til samme konklusjon.

BfV kom til at den fremherskende oppfatningen i partiet med hensyn til etnisk-avstamningsmessige forståelse av folkene, ikke var i samsvar med den frihetlig-demokratiske grunnordning. Partiet tok ifølge kontoret sikte på å utelukke bestemte befolkningsgrupper fra å delta i samfunnet på en måte som var likeverdig med alle andre. Konkret betraktet partiet tyske statsborgere med innvandrerbakgrunn fra muslimskpregede land som mindreverdige sammenliknet med de som partiet mente var etniske tyske.

I februar 2026 ila Forvaltningsdomstolen i Köln kontoret et midlertidig forbud mot å gå videre med en slik klassifisering, ettersom den ikke fant at rapporten fra BfV hadde tilstrekkelig med bevis for konklusjonen sin. En klassifisering som «klart høyreekstremt» ville ha gitt BfV adgang til større grad av overvåkning av partiet og var av blant annet en nestleder i SPD ansett som et tegn på at et forbud mot AfD kunne utredes.

Se også

Referanser

  1. ↑ "AfD-Parteitag: Tino Chrupalla wird neuer Co-Vorsitzender"; besøksdato: 5. november 2026; forfatternavn: Sven Crefeld; verkets språk: tysk; utgivelsesdato: 30. november 2019; ISSN: 0044-2070.
  2. 1 2 "AfD: Tino Chrupalla und Alice Weidel zur neuen Doppelspitze gewählt"; besøksdato: 5. november 2026; verkets språk: tysk; utgivelsesdato: 18. juni 2022; ISSN: 2195-1349.
  3. ↑ "AfD-Bundesparteitag in Erfurt: AfD-Chef Chrupalla sieht seine Partei in Regierungsverantwortung"; besøksdato: 5. november 2026; forfatternavn: Tom-Luca Freund; verkets språk: tysk; utgivelsesdato: 4. juli 2026; ISSN: 0044-2070.
  4. ↑ Möhring, Hermann (6. september 2023). «Høyreradikale AfD rir på en anti-grønn bølge». www.dagensperspektiv.no. Besøkt 30. januar 2025.
  5. ↑ Ødegård, Per Olav (2. oktober 2023). «Meninger: Høyreradikale rykker frem». VG (på norsk). Besøkt 30. januar 2025.
  6. ↑ NTB-DPA (31. august 2023). «Høyreradikale AfD størst i Sachsen». adressa.no. Besøkt 30. januar 2025.
  7. ↑ Holm, Minda (28. november 2020). «Hvor radikale er de egentlig?». Agora. 1-2. 38: 132–159. ISSN 0800-7136. doi:10.18261/ISSN1500-1571-2020-01-02-07. Besøkt 30. januar 2025.
  8. ↑ Eide, Jonas Bakkeli (3. januar 2025). «Populismen på 2010-tallet og politikkens gjenkomst». Agora. 3-4. 42: 279–308. ISSN 0800-7136. doi:10.18261/agora.42.3-4.18. Besøkt 30. januar 2025.
  9. ↑ Barstad, Guri Ellen (18. desember 2022). «1. Migrasjonslitteratur: aktuelle begreper og kontekster». Fortellinger om migrasjon. Universitetsforlaget. s. 13–51. ISBN 978-82-15-06551-9. doi:10.18261/9788215065526-2022-01. Besøkt 30. januar 2025.
  10. ↑ Michalsen, Dag (30. oktober 2024). «Det militante demokrati: Om grenser for demokratiets forsvarsmekanismer». Jussens Venner. 4-5. 59: 221–258. ISSN 0022-6971. doi:10.18261/jv.59.4.1. Besøkt 30. januar 2025. «Landets overvåknings- og sikkerhetstjeneste har erklært at flere deler av partiet AfD (Alternative für Deutschland) tilhører ytre høyre, og det er dokumentert at partiet har oppfatninger som åpenbart er i strid med Tysklands grunnlov (Grundgesetz) idet de har forbindelser til grupper som allerede har foretatt statsfiendtlige handlinger»
  11. ↑ «Alternative für Deutschland will Euro abschaffen». Die Zeit (på tysk). 3. mars 2013. Besøkt 27. mai 2014.
  12. ↑ Berge, Knut Magnus (25. september 2017). «AfD-topp vil ikke være med i partiets parlamentariske gruppe». NRK. Besøkt 5. november 2026.
  13. ↑ Kolstadbråten, Inger Marit (25. september 2017). «– En liten politisk revolusjon i Tyskland». NRK (på norsk). Besøkt 26. september 2017.
  14. ↑ «Gauland über Petry: „Sie war mal eine intelligente Frau“». Handelsblatt (på tysk). 4. desember 2017. Arkivert fra originalen 11. desember 2017. Besøkt 5. november 2026.
  15. ↑ Schneider, Jens; Balser, Markus. «AfD-Vorsitz: Chrupalla wird Nachfolger von Gauland». Süddeutsche.de (på tysk). Besøkt 30. november 2019.
  16. 1 2 Bjørnstad, Nora Thorp (13. mars 2016). «Brakvalg for høyrepopulistene i Tyskland». VG (på norsk). Besøkt 5. november 2026.
  17. ↑ «Ergebnisse - Der Bundeswahlleiter». bundeswahlleiter.de. Besøkt 25. februar 2020.
  18. 1 2 A Baluch, The dynamic of Euroscepticism in Germany, The Routledge Handbook of Euroscepticism, 2017
  19. ↑ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Germany: AfD co-chair Jörg Meuthen quits party, says it's lurched too far right | DW | 28.01.2022» (på engelsk). Besøkt 25. april 2022.
  20. ↑ Nedergaard, Peter; Lammers, Karl Christian: Alternative für Deutschland i Lex på lex.dk. Hentet 5. november 2026 fra
  21. ↑ «NDR-Umfrage: AfD bei 9 Prozent / Nockemann: „Hamburg braucht bärenstarke AfD“ – AfD Hamburg». AfD Hamburg (på tysk). Besøkt 5. november 2026.
  22. ↑ Nedergaard, Peter: «EU's eurozonekrise» i Lex på lex.dk. Hentet 5. november 2026 fra
  23. 1 2 3 Torsten Oppelland (2015). «Alternative für Deutschland». Bundeszentrale für politische Bildung. Besøkt 16. januar 2015.
  24. ↑ Dür, Andres; Schlipphak, Bernd (24. september 2020). «Elite cueing and attitudes towards trade agreements: the case of TTIP» (PDF). European Political Science Review (på engelsk). doi:10.1017/S175577392000034X. Besøkt 5. november 2026.
  25. ↑ «Europaparlament AfD künftig in einer Fraktion mit den Tories» (på Deutsch). 12. juni 2014. Besøkt 27. mars 2016.
  26. ↑ Bender, Justus (9. mars 2016). «Streit in EKR-Fraktion AfD wittert internationale Verschwörung» (på Deutsch). Besøkt 27. mars 2016.
  27. ↑ Andreassen, Tor Arne (13. mars 2016). «Innvandringsskeptiske tyskere flokker til et høyrepopulistisk parti». Aftenposten. Arkivert fra originalen 14. mars 2016. Besøkt 16. mars 2016.
  28. ↑ tagesschau.de. «Interview zur AfD: "Ignorieren funktioniert nicht"». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 16. mars 2016.
  29. ↑ Kolstadbråten, Inger Marit (14. mars 2016). «Brakvalg for høyrepopulistisk tysk høyreparti». NRK. Besøkt 5. november 2026.
  30. ↑ Aspunvik, Sofie Gran (25. september 2017). «Tre grunner til at AfD er blitt Tysklands tredje største parti». NRK. Besøkt 5. november 2026.
  31. ↑ Marcel Lewandowsky (2015). «Eine rechtspopulistische Protestpartei? Die AfD in der öffentlichen und politikwissenschaftlichen Debatte». ZPol Zeitschrift für Politikwissenschaft, Seite 119 - 134 ZPol, Jahrgang 25 (2015), Heft 1, ISSN print: 1430-6387, ISSN online: 1430-6387, DOI: 10.5771/1430-6387-2015-1-119. Besøkt 27. mars 2016.
  32. ↑ Oltermann, Philip (7. februar 2018). «Germany's rightwing AfD gears up to play noisy opposition role». the Guardian (på engelsk). Besøkt 21. februar 2018.
  33. ↑ «Germany’s rampant hard-right AfD puts other parties in a fix». The Economist. 14. september 2023. ISSN 0013-0613. Besøkt 16. september 2023.
  34. ↑ «AfD-Treffen offenbart beängstigende Dynamik – nicht auf Bühne, sondern im Publikum». FOCUS Online (på tysk). 16.02.2018. Besøkt 21. februar 2018.
  35. ↑ Berlin, Marc Felix Serrao (15. februar 2018). «Die AfD ist inländerfeindlich». Neue Zürcher Zeitung (på tysk). Besøkt 5. november 2026.
  36. ↑ «Jewish community leader warns on populist AfD». dw.com (på engelsk). Besøkt 8. mars 2026.
  37. 1 2 «Bundesamt für Verfassungsschutz stuft AfD-Teilorganisation „Der Flügel“ als gesichert rechtsextremistische Bestrebung ein». Bundesamt für Verfassungsschutz (på tysk). 12. mars 2020. Arkivert fra originalen 18. mars 2020. Besøkt 13. mars 2020.
  38. ↑ ARD-Sicherheitsexperten, Michael Götschenberg, Holger Schmidt. «AfD laut Verfassungsschutz "gesichert rechtsextremistisch"». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 5. november 2026.
  39. ↑ Kammer, Alena; dpa; AFP (8. desember 2023). «Verfassungsschutz: AfD in Sachsen als gesichert rechtsextremistisch eingestuft». Die Zeit (på tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 5. november 2026.
  40. ↑ Scheib, Katrin; Voigt, Eric; Rothe, Yannick von Eisenhart; dpa; AFP (26. februar 2026). «Urteil im Eilverfahren: AfD darf vorerst nicht als gesichert rechtsextrem eingestuft werden». Die Zeit (på tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 8. mars 2026.

Eksterne lenker