Agrarparti

Et agrarparti eller bondeparti er et politisk parti som særlig arbeider for å fremme bøndene og landsbygdas økonomiske og kulturelle interesser. Agrarpartiene i Norden plasserer seg selv i det ikke-sosialistiske politiske sentrum, og de regnes som en egen partifamilie i sammenlignende politikk.

Agrarpartiene oppstod først på 1900-tallet i Norden, Baltikum og enkelte land i Sentral- og Øst-Europa. Seymour Martin Lipset og Stein Rokkan har forklart agrarpartienes fremvekst i disse landene med et selveiende familiejordbruk og et opplevd motsetningsforhold mellom by og land. Dette var for det meste protestantiske land, mens det i katolske land fantes kristendemokratiske partier som stod sterkt på landsbygda og levnet lite plass til agrarpartier.

Noen av agrarpartiene, særlig i Sentral- og Øst-Europa, gikk opp i autoritære nasjonalistiske eller fascistiske bevegelser i mellomkrigstiden, og har i liten grad gjenoppstått i moderne tid. De nordiske agrarpartiene har, sammenlignet med partier på kontinentet, vært mer liberalt forankret og operert i stabile demokratier.

David Arter skiller mellom klasseforankrede agrarpartier, som de nordiske senterpartiene, og populistiske agrarpartier, som Finlands landsbygdsparti (en forløper til Sannfinnene) og National Party of Australia.

Liste over agrarpartier

Norden

Norge: Senterpartiet (stiftet 1920 under navnet Bondepartiet)
Danmark: Venstre (stiftet 1870), som også tilhører den liberale partifamilien
Sverige: Centerpartiet (stiftet 1913 under navnet Bondeförbundet)
Finland: Centern (stiftet 1906 under navnet Agrarförbundet)
Island: Framsóknarflokkurinn (stiftet 1916 som en fortsettelse av Bændaflokkurinn)
Åland: Åländsk Center (stiftet 1976)

Baltikum

Estland: Det estiske senterpartiet, tidligere også Estlands folkeunion
Latvia: Den latviske bondeunionen
Litauen: Det litauiske forbundet av bønder og grønne

Sentral- og Øst-Europa

Polen: Det polske folkepartiet (PSL)
Ungarn: Det uavhengige småbrukerpartiet (FKgP)
Romania: Det kristendemokratiske nasjonale bondepartiet (PNȚCD)

Referanser

1 2 3 4 5 6 7 8 9 Thorlakson, Lori (2006). «Agrarian Parties». I Fitzpatrick, Tony, Kwon Huck-ju, Manning, Nick, Midgley, James og Pascall, Gillian. International Encyclopedia of Social Policy (på engelsk). Routledge. s. 15–17. ISBN 978-1-136-61004-2.
↑ Arter, David (1999). «The historic strengths of the five main types of party». Scandinavian Politics Today (på engelsk). Manchester og New York: Manchester University Press. s. 76–79. ISBN 0-7190-5132-0.
1 2 3 4 5 6 Arter, David (red.) (2001). From Farmyard to City Square? The Electoral Adaptation of the Nordic Agrarian Parties (på engelsk). Ashgate. ISBN 0-7546-2084-0.
1 2 Ruostetsaari, Ilkka (2007). «Restructuring of the European Political Centre: Withering Liberal and Persisting Agrarian Party Families». I Cotta, Maurizio og Best, Heinrich. Democratic Representation in Europe: Diversity, Change, and Convergence (på engelsk). Oxford: Oxford University Press. s. 223–227. ISBN 978-0-19-923420-2.
↑ Lipset, Seymour Martin og Rokkan, Stein (red.) (1967). Party Systems and Voter Alignments: Cross-National Perspectives (på engelsk). New York: The Free Press. s. 45.
1 2 3 4 Lie, Svenn Arne (2004). «Agrarpartiene i det nye Sentral- og Øst-Europa: Avkollektiviseringsmodellen og fremveksten av agrarpartier i Polen, Ungarn og Estland etter 1989». Nordisk Østforum. 18 (4): 495–496 og 499–502. doi:10.18261/ISSN1891-1773-2004-04-06.
↑ Arter, David (2023). «‘Bigwig hatred’ and the emergence of the first Scandinavian agrarian‐populist party». Scandinavian Political Studies (på engelsk). 46: 146–149. doi:10.1111/scps.12251.

[Thorlakson-1] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Thorlakson, Lori (2006). «Agrarian Parties». I Fitzpatrick, Tony, Kwon Huck-ju, Manning, Nick, Midgley, James og Pascall, Gillian. International Encyclopedia of Social Policy (på engelsk). Routledge. s. 15–17. ISBN 978-1-136-61004-2.

[2] Arter, David (1999). «The historic strengths of the five main types of party». Scandinavian Politics Today (på engelsk). Manchester og New York: Manchester University Press. s. 76–79. ISBN 0-7190-5132-0.

[Arter-3] 1 2 3 4 5 6 Arter, David (red.) (2001). From Farmyard to City Square? The Electoral Adaptation of the Nordic Agrarian Parties (på engelsk). Ashgate. ISBN 0-7546-2084-0.

[Ruostetsaari-4] 1 2 Ruostetsaari, Ilkka (2007). «Restructuring of the European Political Centre: Withering Liberal and Persisting Agrarian Party Families». I Cotta, Maurizio og Best, Heinrich. Democratic Representation in Europe: Diversity, Change, and Convergence (på engelsk). Oxford: Oxford University Press. s. 223–227. ISBN 978-0-19-923420-2.

[5] Lipset, Seymour Martin og Rokkan, Stein (red.) (1967). Party Systems and Voter Alignments: Cross-National Perspectives (på engelsk). New York: The Free Press. s. 45.

[Lie-6] 1 2 3 4 Lie, Svenn Arne (2004). «Agrarpartiene i det nye Sentral- og Øst-Europa: Avkollektiviseringsmodellen og fremveksten av agrarpartier i Polen, Ungarn og Estland etter 1989». Nordisk Østforum. 18 (4): 495–496 og 499–502. doi:10.18261/ISSN1891-1773-2004-04-06.

[7] Arter, David (2023). «‘Bigwig hatred’ and the emergence of the first Scandinavian agrarian‐populist party». Scandinavian Political Studies (på engelsk). 46: 146–149. doi:10.1111/scps.12251.