Al-Mamun

Bakgrunn

Han var sønn av kalif Harun al-Rashid og persiske Marādshil, som var Harun al-Rashids slavinne/konkubine. Moren døde sannsynligvis tidlig etter fødselen, slik at al-Mamn ble oppdratt av den arabiske slavinnen/konkubinen Zubaida, som var mor til al-Mamuns halvbror Muhammad al-Amin.

Den natten som Al-Mamoun ble født, ble senere kalt «de tre kalifers natt». Da døde hans onkel, al-Hadi, og ble etterfulft av al-Mamuns far, Harun al-Rashid, som hersker over abbasidenes kalifat.

Kalif

Al-Mamun beseiret i 813 sin bror Muhammad al-Amin og kunne etter å ha beseiret Ali-tilhengere marsjere inn i Bagdad i 819. I årene 830-833 førte han krig mot det bysantinske riket.

Al-Mamun hadde store vanskeligheter med religiøse splittelser i sin regjeringstid, og forsøkte å få etablere forsoning mellom de ulike religiøse grupperingene. Men mot slutten av sitt liv knyttet han seg til mutazilittene. Han videreutviklet Visdommens hus i Bagdad, som hans far hadde grunnlagt, som sentrum for oversettelse av greske verk. Han sørget også for gode kår for lærde som studerte astronomi, medisin og filosofi. I hans regjeringstid ble en del verker oversatt fra persisk til arabisk ved Visdommens hus.

Al-Ma'mun døde 9. august 833 i al-Budandūn under et felttog mot det bysantinske riket. Hans legeme ble ført til Tarsus og begravd der. Hans etterfølger ble broren Al-Mu'tasim (833–842).