Al-Mahdi

Al-Mahdi
Født3. aug. 744Rediger på Wikidata
Humayma
Død24. juli 785Rediger på Wikidata (40 år)
Izeh
BeskjeftigelsePolitiker, lyriker, kalif Rediger på Wikidata
Embete
  • Abbasid caliph (775–785) Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Al-Khayzuran
Rayta bint al-Saffah
FarAl-Mansur
MorUmm Musa bint Mansour al-Hamiriyya
SøskenJa'far ibn Abdallah al-Mansur
Ja'far al-Ashgar
Salih al-Miskin
Sulayman ibn Abi Ja'far
Aliyah bint al-Mansur
Barn
8 oppføringer
Al-Hadi
Harun al-Rashid
Ulayya bint al-Mahdí
Banuqa
Abbasa
Ibrahim ibn al-Mahdi
Ubaydallah ibn al-Mahdi
Ali ibn al-Mahdi

Dirham med nevnet al-Mahdi, fra Kerman

al-Mahdi (arabisk: أبو عبد الله محمد بن عبد الله المنصور بن محمد بن علي المهدي بالله, Abū ʿAbd Allāh Muḥammad b. ʿAbd Allāh al-Manṣūr b. Muḥammad b. ʿAlī al-Mahdī bi-'llāh; født i 743/744 eller 745, død 4. august 785) var abbasidenes tredje kalif (775–785).

Liv og virke

Bakgrunn

Al-Mahdi ble født i landsbyen Hamimah. Moren het Arwi, faren var al-Mansur. Da al-Mahdi var ti år gammel, ble faren den andre abbaside-kalif. I al-Mahdis unge år begynte kalif al-Mansur å tilrettelegge for at al-Mahdi fikk utviklet sine styringsevner og kunne bli ansett som skikket som leder. Han gav al-Mahdi i oppdrag å ha tilsyn med byggingen av en moske og et kongelig palass på Tigris' østre bredd, i det østlige Bagdad.

Også som ung mann under farens regjering kunne al-Mahdi utmerke seg som hærfører ved erobringen av Tabaristan sør for Kaspihavet (756), fra 758/59 var han dessuten guvernør i Rayy.

Kalif

Som utpekt tronfølger overtok al-Mahdi i 775 herredømmet etter sin far al-Mansur.

Under hans regjering fortsatte utbyggingen av riksforvaltningen. Farens politiske kurs ble videreført. Også al-Mahdi støttet seg for det meste til abbasidiske familiemedlemmer. Til forskjell fra sine to forgjengere synes al-Mahdi å ha lagt mer vekt på sitt embetes religiøse aspekter, noe som også tydeliggjøres ved hans selvvalgte herskernavn «al-Mahdi».

Bortsett fra Muqanna-opprøret i Khorasan (775/76–779) og kharijittenes vedvarende uroligheter i Ifriqiya/Maghreb og i Iran hersket ro i riket. Hans regjeringstid karakteriseres som preget av fred og velstand. Under prins Harun (ar-Rashid) begynte i 780 igjen felttog mot det bysantinske rike, som reaksjon på angrep fra den kant. I 782 trengte muslimske styrker videre inn på bysantinsk område og kunne fremtvinge bysantinske tributter. Overfor alidene prøvde al-Mahdi å føre en forsoningslinje; i det minste oppnådde han at det ikke kom til noen større forstyrrelser derfra under hans tid.

I motsetning til a-Mansuts «beskjedne» hoff, holdt al-Mahdi etter persiske forbilder (inspirert av sassanidene) et svært praktfullt hoff i Bagdad og fremmet kultur og vitenskap. Den lærde syriske kristne Theophilos av Edessa var astrolog ved hans hoff og ble støttet av al-Mahdi.

Mot slutten kom det til haremsintriger. Den berberiske haremsdame Haizuran fikk stor innflytelse, og hun ville sikre tronfølgen for sin sønn Harun. Men al-Mahdi bestemte imidlertid at hans sønn med konkubinen Khayzuran, Musa (al-Hādī) skulle etterfølge ham (785–786), men bestemte også at Hārūn ar-Rashīd skulle etterfølge etter denne.