| Al-Mahdi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. aug. 744 Humayma | ||
| Død | 24. juli 785 Izeh | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lyriker, kalif | ||
| Embete | |||
| Ektefelle(r) | Al-Khayzuran Rayta bint al-Saffah | ||
| Far | Al-Mansur | ||
| Mor | Umm Musa bint Mansour al-Hamiriyya | ||
| Søsken | Ja'far ibn Abdallah al-Mansur Ja'far al-Ashgar Salih al-Miskin Sulayman ibn Abi Ja'far Aliyah bint al-Mansur | ||
| Barn | 8 oppføringer
Al-Hadi
Harun al-Rashid Ulayya bint al-Mahdí Banuqa Abbasa Ibrahim ibn al-Mahdi Ubaydallah ibn al-Mahdi Ali ibn al-Mahdi | ||

al-Mahdi (arabisk: أبو عبد الله محمد بن عبد الله المنصور بن محمد بن علي المهدي بالله, Abū ʿAbd Allāh Muḥammad b. ʿAbd Allāh al-Manṣūr b. Muḥammad b. ʿAlī al-Mahdī bi-'llāh; født i 743/744 eller 745, død 4. august 785) var abbasidenes tredje kalif (775–785).
Al-Mahdi ble født i landsbyen Hamimah. Moren het Arwi, faren var al-Mansur. Da al-Mahdi var ti år gammel, ble faren den andre abbaside-kalif. I al-Mahdis unge år begynte kalif al-Mansur å tilrettelegge for at al-Mahdi fikk utviklet sine styringsevner og kunne bli ansett som skikket som leder. Han gav al-Mahdi i oppdrag å ha tilsyn med byggingen av en moske og et kongelig palass på Tigris' østre bredd, i det østlige Bagdad.
Også som ung mann under farens regjering kunne al-Mahdi utmerke seg som hærfører ved erobringen av Tabaristan sør for Kaspihavet (756), fra 758/59 var han dessuten guvernør i Rayy.
Som utpekt tronfølger overtok al-Mahdi i 775 herredømmet etter sin far al-Mansur.
Under hans regjering fortsatte utbyggingen av riksforvaltningen. Farens politiske kurs ble videreført. Også al-Mahdi støttet seg for det meste til abbasidiske familiemedlemmer. Til forskjell fra sine to forgjengere synes al-Mahdi å ha lagt mer vekt på sitt embetes religiøse aspekter, noe som også tydeliggjøres ved hans selvvalgte herskernavn «al-Mahdi».
Bortsett fra Muqanna-opprøret i Khorasan (775/76–779) og kharijittenes vedvarende uroligheter i Ifriqiya/Maghreb og i Iran hersket ro i riket. Hans regjeringstid karakteriseres som preget av fred og velstand. Under prins Harun (ar-Rashid) begynte i 780 igjen felttog mot det bysantinske rike, som reaksjon på angrep fra den kant. I 782 trengte muslimske styrker videre inn på bysantinsk område og kunne fremtvinge bysantinske tributter. Overfor alidene prøvde al-Mahdi å føre en forsoningslinje; i det minste oppnådde han at det ikke kom til noen større forstyrrelser derfra under hans tid.
I motsetning til a-Mansuts «beskjedne» hoff, holdt al-Mahdi etter persiske forbilder (inspirert av sassanidene) et svært praktfullt hoff i Bagdad og fremmet kultur og vitenskap. Den lærde syriske kristne Theophilos av Edessa var astrolog ved hans hoff og ble støttet av al-Mahdi.
Mot slutten kom det til haremsintriger. Den berberiske haremsdame Haizuran fikk stor innflytelse, og hun ville sikre tronfølgen for sin sønn Harun. Men al-Mahdi bestemte imidlertid at hans sønn med konkubinen Khayzuran, Musa (al-Hādī) skulle etterfølge ham (785–786), men bestemte også at Hārūn ar-Rashīd skulle etterfølge etter denne.