| Al-Mu’tamid | |||
|---|---|---|---|
| Født | 845 Samarra | ||
| Død | 15. okt. 892 Samarra | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kalif | ||
| Embete | |||
| Partner(e) | Nabt | ||
| Far | Al-Mutawakkil | ||
| Søsken | Al-Mu'tazz Al-Muntasir Al-Muwaffaq Al-Mu'ayyad | ||
| Barn | Al-Mufawwad | ||
| Nasjonalitet | Abbasidene | ||


Abu l-Abbas Ahmad al-Mu'tamid ala llah (arabisk:أبو العباس أحمد المعتمد على الله Abū ’l-ʿAbbās Aḥmad al-Muʿtamid ʿalā ’llāh; født ca. 842, død 15. oktober 892) var fra 16. juni 870 til sin død den femtende kalif fra abbasidenes dynasti.
Al-Mu'tamid var yngste sønn av al-Mutawakkil (regj. 847–861). Etter at han ble myrdet av tyrkergarden ble hans forgjengere i Samarra etter kort tid alle sammen styrtet. Sentralregjeringen var da blitt arbeidsudyktig, og kalifatet var dermed truet. Det gav seg blant annet utslag i at tulunidene i Egypt, en av det arabiske rikets rikeste provinser, i praksis ble uavhengige av kalifatet. Dessuten rystet Zanj-opprøret det sørlige Irak (869–883). Dette siste berørte al-Mu'tamid særlig sterkt idet Sør-Irak var hvor abbasidene hadde særlig store jordegods, og de kunne da ikke lenger nyte godt av disse.
Men da al-Mu'tamid overtok kalifatsembedet ble oppløsningen av kalifatriket til å begynne med stanset. Fra 875 ledet hans bror al-Muwaffaq bi-llah regjeringen. Den klarte bedre å kontrollere både de tyrkiske garder og provinsene, og i 883 var slaveopprøret i Sør-Irak slått ned. I 892 kunne man til og med flytte kalifens residens fra Samarra tilbake til Bagdad, likevel uten at dette rokket ved de tyrkiske styrkenes innflytelse.
Tulunidenes faktiske uavhengighet i Egypt måtte man imidlertid bare erkjenne. Også de deler av Øst-Iran og Transoxiana som var dominert av saffaridene og samanidene var i det store og hele utenfor kalifatets innflytelse.
Abbasidene havnet mot slutten av 800-tallet i stadig større økonomiske vanskeligheter, ettersom kostnadene med deres tyrkiske styrker la beslag på over 50 % av statsinntektene. Derfor ble i tiltagende grad de tyrkiske offiserer gitt landegods i len (iqta). Denne praksis minket til å begynne med kalifens behov for rede penger, men det svekket samtidig hans kontroll i provinsene.
Etter regenten al-Muwaffaqs død (891) ble hans embeder overdratt til hans sønn Abu l-Abbas Ahmad. Denne tvang al-Mu'tamid til å nominere ham til tronfølger, og han skulle da også overta kalifatet som al-Mu'tadid (892–902). Al-Mu'tamids død som femtiårig i oktober 892, synes å ha vært resultatet av hans inntak av drikke og mat (Hugh N. Kennedy).