| Alar Karis | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. mars 1958 Tartu (Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen) | ||
| Beskjeftigelse | Molekulærgenetiker, utviklingsbiolog, offentlig tjenesteperson, politiker, biolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eesti Maaülikool | ||
| Ektefelle(r) | Sirje Karis | ||
| Far | Harry Karis | ||
| Mor | Virve Karis | ||
| Barn | Martin Karis Kristjan Karis Kirstin Karis | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (–1991) Estland (1991–) | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
4. klasse av Den hvite stjernes orden (2007)
Ridder av Nordstjerneordenen Kommandør av Leopolds IIs orden (2008) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2024) 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2024) Kommandør av Finlands løves orden (2013) Cross of Recognition, 3rd class (2019) Kjede av Riksvåpenets orden (2021) Ridder av Serafimerordenen Ridder av Elefantordenen (2026) Serafimerordenen Elefantordenen Kjede av Den hvite løves orden (2026) Frihetsordenen (2026) | ||
Alar Karis (født 1958) er en estisk molekylærgenetiker, utviklingsbiolog og politiker som fra 11. oktober 2021 har vært Estlands sjette president.
Karis ble født i Tartu 26. mars 1958. Fram til 1981 utdannet han seg ved Det estiske universitetet for livsvitenskap (Eesti Maaülikool, EMÜ). I 1999 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Tartu.
Han var rektor ved Det estiske universitetet for livsvitenskap fra 2003 til 2007, rektor ved Universitetet i Tartu fra 2007 til 2012, riksrevisor fra 2013 til 2018 og direktør for Estlands nasjonalmuseum fra 2018 til 2021.
Presidenten i Estland velges av den lovgivende forsamling, Riigikogu. Nominasjonen av en kandidat må fremmes av minst 21 av forsamlingens 101 medlemmer. Til presidentvalget i august 2021 var bare Alar Karis nominert. Det var parlamentets leder Jüri Ratas som foreslo Karis. Ved første avstemning fikk han 63 av stemmene, men for å bli valgt måtte han ha 68 stemmer (2/3 flertall). I andre valgomgang 31. august 2021 fikk han 72 stemmer og ble valgt. Den sittende presidenten Kersti Kaljulaid som hadde vært president i en periode og kunne bli gjenvalgt for en ny, fikk ikke nok støtte til å bli nominert på nytt.
Valget i 2021 var det første valget etter Estlands konstitusjon av 1992 hvor det ikke var motkandidater, og det avstedkom sterke reaksjoner. Valget ble sammenlignet med de man hadde under Sovjetunionen. Karis sa i sin tale etter valget at den lovgivende forsamlingen burde vurdere nominasjonsprosessen, eller endog innføre direkte valg av president.