Albert Hofmann
| Albert Hofmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. jan. 1906 Baden i Aargau | ||
| Død | 29. apr. 2008 (102 år) Burg im Leimental | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, sakprosaforfatter, forfatter | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Zürich | ||
| Ektefelle(r) | Anita Hofmann | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Utmerkelser | Scheele-prisen (1971) Honorary doctor of ETH Zürich | ||
| Arbeidssted | Novartis | ||
| Fagfelt | Kjemi, filosofi | ||
Albert Hofmann (1906–2008) var en sveitsisk vitenskapsmann kjent for syntetiseringen av lysergsyredietylamid (LSD) i 1938.
Liv og virke
Bakgrunn
Hofmann ble født den 11. januar 1906 i Baden i Sveits. Han var den eldste av fire søsken. Faren var verktøymaker. Da han ble alvorlig syk måtte Albert bidra til familiens livsunderhold og tok da lære i handelsfag. Samtidig forberdte han seg på sin matura. Hans dåpsfadder, det vil si gudfar, finansierte studiet. Hofmann begynte i 1925 på kjemistudiet ved Universitetet i Zürich.
Hans hovedinteresse var planter og dyr. Han gjorde viktige oppdagelser angående stoffet kitin, noe han tok doktorgraden på i 1929, 23 år gammel.
Forskning, oppdagelsen av LSD
LSD ble fremstilt første gang av Hofmann i 1938, da han jobbet for det sveitsiske legemiddelselskapet Sandoz (nå Novartis) i Basel. Opprinnelig forsket han på soppen meldrøye.
Prosjektet ble satt til side i fem år, før han igjen fremstilte litt LSD-25, som stoffet ble kalt. Ved en tilfeldighet fikk han i seg litt av stoffet gjennom fingertuppene og oppdaget stoffets effekt. Senere tok han med vilje en dose på 250µg for å teste ut effekten videre.
Hofmann ble skuffet da hans oppdagelse ble trukket fra markedet etter at det ble bannlyst verden over. Han var til sin død, 29. april 2008, overbevist om at medikamentet kunne hjelpe i behandlingen av psykologiske problem.
Videre karriere
Hofmann jobbet for Sandoz til han pensjonerte seg i 1971.
Hans forskning på meldrøye resulterte i flere viktige medisiner, blant annet et medikament som forhindrer blødninger etter fødsel fremdeles i bruk.
Som pensjonist var han medlem av Nobelpris-komitéen[trenger referanse] og en aktiv foredragsholder.
Referanser
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albert-Hofmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 028855, besøkt 24. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ filmportal.de, Filmportal-ID 703c95f616d74d62821b9c9087f1d78d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Babelio, Babelio forfatter-ID 99599, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Albert Hofmann, the Father of LSD, Dies at 102». New York Times. 30. januar 2008. Besøkt 30. april 2008.
- ↑ «LSD inventor dies». BBC News. Besøkt 30. april 2008.
- ↑ «Albert Hofmann, LSD inventor dies». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 1. mai 2008. Besøkt 30. april 2008.
- ↑ «Nearly 100, LSD's Father Ponders His 'Problem Child'». New York Times. 23. januar 2006. Besøkt 30. april 2008.
Eksterne lenker
- (en) Albert Hofmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Albert Hofmann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Albert Hofmann på Internet Movie Database
- (fr) Albert Hofmann på Allociné
- (en) Albert Hofmann hos The Movie Database