| Alberto Ginastera | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. apr. 1916 Buenos Aires | ||
| Død | 25. juni 1983 Genève | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, filmmusikkomponist, librettist | ||
| Utdannet ved | National Conservatory of Argentina | ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
| Gravlagt | Cimetière des Rois | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1942) | ||
| Sjangre/ former | Opera, Sardana | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDB | IMDb | ||
| Signatur | |||
Alberto Evaristo Ginastera (1916–1983) var en argentinsk komponist.
Ginastera var født i Buenos Aires av en katalansk far og italiensk mor. Han studerte ved konservatoriet i Buenos Aires. Deretter grunnla og ledet han et konservatorium i La Plata. Fram til 1962 underviste han ved kunst- og musikkfakultetet ved det katolske universitetet i Buenos Aires, deretter ved Centro Latinoamericano de Altos Estudios Musicales (CLAEM). I 1971 slo han seg ned i Genève i Sveits.
Ginastera komponerte fire operaer, to balletter, tre motetter, sanger, scene- og filmmusikk, dessuten en symfoni, en overtyre, to strykekvartetter, en harpe- og en fiolinkonsert, to klaver- og to cellokonserter, tre klaversonater og annen instrumentalmusikk.
Ut over klassisk musikk ble hans «toccata» fra 4. sats av Piano Concerto No. 1 kjent i Emerson, Lake and Palmers versjon på albumet Brain Salad Surgery (1973).
Ginastera ble inspirert av tekstene i PopulVuh, boken med mayaenes skapelsesberetning, og begynte å skrive et åttesatsig orkesterverk med samme navn, men rakk ikke å fullføre verket før han døde.
Av hans studenter kan nevnes Astor Piazzolla, Waldo de los Ríos og Rafael Aponte-Ledée.
Ginastera grupperte musikken sin i tre perioder: «Objektiv nasjonalisme» (1934–1948), «Subjektiv nasjonalisme» (1948–1958), and "Neoekspresjonisme" (1958–1983). Blant andre fremtredende kjennetegn varierer disse periodene i bruk av tradisjonelle argentinske musikalske elementer. I objektivt nasjonalistiske verker integrerer han ofte argentinske folkemusikktemaer på en enkel og direkte måte, mens han i senere perioder bruker de tradisjonelle elementene på en mer og mer abstrakt form.
Kombinasjonen av tradisjonelle argentinske rytmer (ofte i 6/8-takt) med moderne harmonikk ga et resultat som kan minne litt om musikken til Béla Bartók.