| Aleksej Orlov | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. sep. 1737 Ljutkino | ||
| Død | 24. des. 1807 Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, offiser, hesteoppdretter, admiral | ||
| Utdannet ved | Første kadetkorps i St. Petersburg | ||
| Ektefelle(r) | Yevdokiya Orlova-Chesmenskaya (1782–) | ||
| Far | Grigorij Orlov | ||
| Mor | Lukirya Ivanovna Zinoveva | ||
| Søsken | Grigorij Orlov Fiodor Orlov | ||
| Barn | Anna Orlova-Chesmenskaya Aleksandr Chesmensky | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Church of Saint George (Yuriev monastery) | ||
| Medlem av | Free Economic Society | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen 1. klasse av Sankt Georgsordenen (1770; for verk: Slaget ved Çeşme) | ||
| Troskap | Det russiske keiserdømmet | ||
| Våpenart | Den keiserlige russiske hær | ||
| Militær grad | Generalmajor, general en chef (1769) | ||
| Deltok i | Syvårskrigen, Slaget ved Zorndorf, Den russisk-tyrkiske krig, Slaget ved Çeşme, Napoleonskrigene | ||

Aleksej Grigorjevitsj Orlov (født 24. september 1737 i Ljutkino i guvernementet Tver i Russland, død 24. desember 1808 i Moskva) var en russisk greve og soldat i Den keiserlige russiske hær.
Aleksej var av den adelige Orlov-slekten i Ljubini vær Tver, og var sønn av Grigorij Ivanovitsj Orlov, guvernør av Novgorod, og bror til Grigorij Grigorjevitsj Orlov. Han begynte i Preobrazjenski-regimentet og var i 1762 blitt sersjant. Han utmerket seg i Syvårskrigen og ble såret under slaget ved Zorndorf. Han ble beskrevet som en kjempe av en mann, over to meter høy, og dyktig duellant, med et arr på kinnet. Han ble derfor kali arransikt'.
Under Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) var Orlov medvirkende til at Krim-khanatet kom under russisk kontroll.[trenger referanse]
Orlov var blant nøkkelkonspiratorene i kuppet i 1762 der tsar Peter III ble avsatt til fordel for sin kone, tsarina Katarina II.[trenger referanse] Under Orlovs beskyttelse ble Peter satt i fengsel, hvor han døde kort tid etter under mystiske omstendigheter, noe som fikk mange til å tro at Orlov enten beordret mordet, eller utførte det selv.[trenger referanse] Orlov ble belønnet av Katarina for sin innsats, og steg i gradene.
I 1770 ble han utnevnt til kommandør av den russiske flåten som ble sendt til angrep mot Det osmanske riket under Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Under ledelse av Orlov sikret den russiske flåten seg en rekke seire, og i 1771 utslettet den nesten hele den osmanske flåten i slaget ved Çeşme.
Under krigshandlingene mellom Russlands og Frankrikes Napoléon Bonaparte i 1806 og 1807 var det Orlov som ledet den russiske militsen i femte distrikt, som ble utplassert på krigsfot nesten utelukkende på hans egen regning.[trenger referanse]
Aleksej Orlov var bror til Grigorij Orlov, Katarinas elsker, og Fjodor Orlov, som også deltok i Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Etter at Orlov pensjonerte seg fra militæret og bosatte seg i Moskva viet han seg til avl av kylling, og av hesterasen som ble kjent som orlovtraver. Da tsar Paul I overtok etter Katarina i 1796, forlot Orlov landet, men han kom tilbake etter at Paul døde i 1801 og ble boende der til sin død i 1808.