Aleksandr Benois

Aleksandr Benois
FødtАлександр Николаевич Бенуа
21. apr. 1870Rediger på Wikidata
St. Petersburg
Død9. feb. 1960Rediger på Wikidata (89 år)
Paris
BeskjeftigelseKunstmaler, skribent, koreograf, kunsthistoriker, librettist, tegner, scenograf, exlibrisist, kunstkritiker, designer, dekoratør, regissør, kostymedesigner, theatre designer, kunstner, kritiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet keiserlige universitet i St. Petersburg (–1894)
St. Petersburg gymnas nr. 2
Ektefelle(r)Anna Karlovna Benois
FarNikolaj Benois
MorKamilla Cavos
SøskenLeon Benois
Albert Nikolayevitch Benois
Ekaterina Benois
Mikhail Nikolayevich Benois
BarnNicola Benois
Hélène Clément-Benois
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Frankrike
GravlagtBatignolles Cemetery
Aleksandr Benois på Commons
I det tyske kvarter, 1911

Aleksandr Nikolajevitsj Benois (russisk: Алекса́ндр Никола́евич Бенуа - Aleksandr Nikolajevitsj Benua, født 21. apriljul./ 3. mai 1870greg. i St. Petersburg, død 9. februar 1960 i Paris) var en russisk kunstner, kunstkritiker og -historiker. Han var en av de som grunnla kunstnerbevegelsen Mir iskusstva. På moderne ballett- og scenekunst hadde han grunnleggende påvirkning.

Liv og arbeid

Flere personer av Benois-slekten var ledende aktører i den russiske intelligentsiaen på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Aleksandrs far Nikolaj Benois og broren Leon Benois var kjente arkitekter. Aleksandr satset på en levevei innom jus, han tok eksamen ved juridisk institutt på universitetet i St. Petersburg i 1894. Der ble han i praksis leder av den uformelle kunstnerkretsen Nevskij-pickwickianerne.

Tre år senere, under et opphold i Versailles, malte han en serie med akvareller som skildret franskekongen Ludvig XIV sine siste promenader. Pavel Tretjakov stilte ut akvarellene i 1897, de ble da lagt til merke av både Sergej Djagilev og Leon Bakst. Sammen grunnla de tre kunstmagasinet og -bevegelsen Mir iskusstva, med målsetning om å fremgi estetismen og art nouveau (jugendstil) i Russland.

Gjennom det første tiåret av det nye århundret holdt Benois frem med å redigere Mir iskusstva, men han drev også med kunstforskning. Han forberedte og fikk trykt flere monografier om 1800-tallets russisk kunst og om Tsarskoje Selo. Fra 1918 til 1926 styrte han galleriet med de gamle mestrene i Eremitasjen. Gjennom dette sikret han Eremitasjen brorens arvestykke, Leonardo da Vincis maleri «Madonna Benois». I 1903 fikk han trykt sine illustrasjoner til Pusjkins dikt Bronserytteren, verk som siden er anerkjent som et av landemerkene i sjangeren.

I 1901 ble Benois utnevnt til leder for sceneutformingen i Mariinskij-teatret. Etter dette viet han størsteparten av sin tid til teatermaling, -dekorasjon med videre. Kostymene og kulissene til Ballets Russes' oppsetninger av Les Sylphides (1909), Giselle (1910), og Petrusjka (1911) er betraktet som hans største prestasjoner. Selv om han i hovedsak arbeidet i lag med Djagilev og Ballets Russes, samarbeidet han på samme tid med Moskva kunstteater og andre kjente teatre i Europa.

Hans memoarer ble publisert i to bind i 1955.

Referanser

  1. 1 2 Writers of St. Petersburg. XX century[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ RKDartists, RKD kunstner-ID 6576, besøkt 22. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Autorités BnF, BNF-ID 11891232z, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Store russiske encyklopedi, bigenc.ru, besøkt 22. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бенуа Александр Николаевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Alexandre Benois, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alexandre-Benois, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Archive of Fine Arts, abART person-ID 18338, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator skuk0001637, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Q24345123[Hentet fra Wikidata]
  13. 1 2 Union List of Artist Names, ULAN 500009577, utgitt 9. desember 2020, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ Pompidou-senteret, Centre Pompidou ID ck446L6[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker