Delp ble opptatt i jesuittordenen i 1926. De neste ti årene kombinerte han studier og ungdomsarbeid, noe som ble vanskeligere etter Hitlers maktovertakelse i januar 1933. Presteviet ble han i 1937.
Hans katolske prest la merke til Delps gode evner, og sørget for at han fikk studere ved Goetheschule i Dieburg i Hessen. Med sin delte protestantiske og katolske bakgrunn, ble han senere talsmann for økumenikk og bedrede forhold mellom de ulike kristne kirkene.
Etter å ha studert filosofi, arbeidet han i tre år som lærer ved jesuittskolen Stella Matutina i Feldkirch i Østerrike. Her opplevde han for første gang nazismens konsekvenser, da alle tyske studenter ble kalt hjem til Tyskland etter Hitlers maktovertakelse. Også Delp og skoleledelsen måtte reise tilbake, og var blant de første som ankom Kolleg St. Blasien i Schwarzwald da skolen ble flyttet hit i 1934.
Fra 1939 arbeidet han i redaksjonen i den jesuittiske publikasjonen Stimmen der Zeit («Tidens stemme») til denne ble stengt av nasjonalsosialistene i april 1941. Han arbeidet deretter som prest i Bogenhausen i München. Mens han tjenestegjorde som prest i de to kirkene Heilig-Blut og St. Georg i München, hjalp han i hemmelighet jøder med å flykte til Sveits.
Delp så på motstandsarbeidet mot nasjonalsosialistene som en naturlig det av den katolske sosiallæren. Fremtredende jesuitter var sterke kritikere av det nasjonalsosialistiske styret, og dette førte til en massearrestasjon av jesuitter som ble satt i konsentrasjonsleir, og jesuittordenens eiendommer ble beslaglagt.
Delp ble introdusert til Kreisauer-kretsen av sin kirkelige overordnede Augustin Rösch. Fra 1942 arbeidet Delp i Kreisau-kretsen sammen med Helmuth James Graf von Moltke med en ny samfunnsmodell som kunne iverksettes når Hitler ble avsatt.
Arrestasjon og henrettelse
Etter attentatet mot Hitler 20. juli 1944, ble det satt opp en spesialavdeling i Gestapo som arresterte og avhørte alle som var mistenkt for tilknytning til attentatforsøket. Delp ble arrestert i München 28. juli, selv om han ikke skal ha vært involvert i selve attentatet. Mistanken skyldtes at navnet på attentatmannen Claus von Stauffenberg ble funnet i Delps notisbok. En protestantisk prest smuglet vin og oblater inn i fengselet, så Delp i hemmelighet kunne holde messer. Han skrev om åndelige emner, smuglet ut før rettssaken mot ham kom opp.
8. desember 1944 fikk han besøk av jesuittpresten Franz von Tattenbach, sendt av Rösch så Delp kunne avlegge de siste, evige løfter til jesuittordenen. Dette var antakelig forbudt, men de tilstedeværende vaktene skjønte ikke hva som foregikk.
Han ble framstilt for Volksgerichtshof («folkedomstolen») sammen med grev von Moltke, Franz Sperr og Eugen Gerstenmaier i dagene 9.–11. januar 1945, mens Roland Freisler ledet retten. Delp, von Moltke og Sperr ble alle dømt til døden ved hengning for lands- og høyforræderi. Retten droppet anklagen mot Delp om deltakelse i 20. juli-attentatet, men dømte ham for deltakelse i Kreisau-kretsen, hans virke som jesuittprest og hans kristen-sosiale verdenssyn som var tilstrekkelig for å dømme ham til døden.
Delp ble tilbudt benådning om han gikk ut av jesuittordenen, men avslo. Etter spesialordre fra Heinrich Himmler skulle alle som ble henrettet i forbindelse med 20. juli-attentatet, kremeres, og asken spres på avfallsplasser. Også asken av Alfred Delp ble spredt på ukjent sted utenfor Berlin. Han ble henrettet 2. februar 1945, og alt følgende dag omkom dommeren, Roland Freisler, i et luftangrep.
Arbeider
Minnetavle over Delp ved St. Georg-kirken i München-Bogenhausen, 2007.Minnetavle ved Delps barndomshjem i Mannheim, 2006.
Tragische Existenz. Zur Philosophie Martin Heideggers, Herder, Freiburg 1935
Alfred Delp; Roman Bleistein (Hrsg.): Gesammelte Schriften. Josef Knecht, Frankfurt am Main, ISBN 978-3-7820-0699-6 (ca. 2215 sider i 5 bind):
Geistliche Schriften. 1982, ISBN 3-7820-0478-7 (med innledende tekst av Karl Rahner).
Philosophische Schriften. 1983, ISBN 3-7820-0485-X (med innledende tekst Karl Heinz Neufeld).
Predigten und Ansprachen. 1983, ISBN 3-7820-0487-6 (med innledende tekst Ludwig Bertsch).
Aus dem Gefängnis. 1984, ISBN 3-7820-0499-X (med innledende tekst Roman Bleistein).
Kolleg St. Blasien har oppkalt skolens idrettshall etter Alfred Delp. I en rekke tyske byer, som Mannheim, Ludwigshafen, Mainz, Bremerhaven, Froschhausen, Hargesheim, Mondorf, Troisdorf og Lampertheim oppkalt skoler etter Alfred Delp. Mannheim, Bayreuth og Göttingen har også oppkalt et internat for katolske studenter etter ham, og et gjestehus ved Canisius College i Berlin har også hans navn. Dieburg har den videregående skolen Alfred-Delp-Schule, den katolske samfunnshuset heter Pater-Delp-Haus og en gate er oppkalt etter ham. I Donauwörth heter en av Bundeswehrs kaserner Alfred-Delp-Kaserne.
↑Josef Knünz SJ: 100 Jahre Stella Matutina 1856-1956, J.N.Teutsch, Bregenz 1956; side 134
↑Alfred Delp: Tragische Existenz. Zur Philosophie Martin Heideggers (1935), in: SdZ, 37-147 sand, Sein als Existenz. Die Metaphysik von Heute (1933), in: SdZ, 557-590
↑Karl H. Neufeld, Alfred Delp SJ, in: Gestalten der Kirchengeschichte, Band 10,2: Die neueste Zeit, Stuttgart, Berlin, Köln 1993
