Ali Ahmad Said Asbar

Ali Ahmad Said Asbar
Fødtعلي أحمد سعيد إسبر
1. januar 1930 (96 år)
Al Qassabin, Latakia, Syria
BeskjeftigelsePoet, forfatter
Utdannet vedUniversitetet i Damaskus
Université Saint-Joseph
Ektefelle(r)Khalida Saeed (1956–; bryllupssted: Latakia)
PartiDet syriske sosialistiske nasjonale parti (1945–1968)
NasjonalitetSyrias flagg Syria
MorsmålArabisk
SpråkArabisk, fransk
Utmerkelser
21 oppføringer
Bjørnsonprisen (2007)
America Award in Literature (2003)
Janus Pannonius-prisen for internasjonal poesi (2014)
Max Jacob-prisen (2008)
Æresdoktor ved Universitetet i Rennes 2 (2012)
Goetheprisen (2011)
Goethemedaljen (2001)
Premio Nonino (1999)
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1997)
PEN/Nabokov Award (2017)
Al Owais Award (2002)
International Nazim Hikmet Poetry Award (1995)
Mondello Prize (2003)
Premio Grinzane Cavour (2008)
Flaiano-prisen (2013)
Stig Dagermanprisen (2016)
Prix Littéraire Prince Pierre (2016)
Erich-Maria-Remarque Peace Prize (2015)
Golden Wreath (1997)
Libanons fortjenstorden (2021)
Q137385829 (1995)
PseudonymAdonis eller Adunis
Viktige verkThe Static and the Dynamic: A Research into the Creative and the Imitative of Arabs, The Songs of Mihyar of Damascus
IMDbIMDb

Ali Ahmad Said Asbar (arabisk: علي أحمد سعيد إسبر‎; født 1. januar 1930), mest kjent under pseudonymet Adonis eller Adunis, er en syrisk poet og essayist som har virket hovedsakelig i Libanon og Frankrike.

Biografi

Said ble født inn i en alawittfamilie, i fjell-landsbyen Al-Qassabin i Latakia i nordre Syria i 1930. Fra tidlig av måtte han arbeide på jordene, men Saids far oppmuntret ham også til å memorere dikt, og etter hvert begynte han å komponere sine egne dikt. I 1947 ble han valgt ut til å fremføre et dikt for den syriske presidenten Shukri al-Quwatli, og dette førte til at han fikk stipend for å gå på skole i Latakia og fortsette ved Universitetet i Damaskus, der han fullførte en grad i filosofi i 1954.

Pseudonymet Adonis valgte han i begynnelsen av sitt forfatterskap, etter at flere magasiner hadde returnert manuskripter der han hadde benyttet sitt egentlige navn. Medlemskapet hans i Det syriske sosialistiske nasjonale parti medførte at han ble fengslet i 1955, og da han slapp ut i 1956, flyttet han til Beirut i Libanon. Der møtte han poeten Yusuf al-Khal, og sammen grunnla de i 1957 magasinet Shi'r (Poesi), som ble møtt med sterk kritikk, fordi det publiserte eksperimentell poesi. I 1960-61 studerte Adonis i Paris, da han fikk et stipend for å reise. Shi'r fortsatte frem til 1964, og ble i 1967 gjenopptatt med andre redaktører. Adonis' nasjonalisme ble til panarabisme, et ønske om å forene alle arabere i én nasjon. Han ga uttrykk for sine politiske synspunkter i Beirut-avisen Lisan al-Hal, og etter hvert i et nytt litterært tidsskrift for eksperimentell poesi, Mawaqif (Standpunkter), startet i 1968.

Etter hvert beveget Adonis seg mer mot mystikk. Gjennom å bruke begreper fra sufismen ble han en fremtredende skikkelse i den neo-sufiske retningen i moderne arabisk poesi som ble populær på 1970-tallet. Han har uttalt at poesien transcenderer politikken. «Poesi kan ikke tilpasses religion eller ideologi. Det gir kunnskap som er eksplosiv og overraskende.»

Etter å ha doktorert med avhandlingen Det statiske og det dynamiske i arabisk kultur (1973) ved Universitetet i Libanon, holdt han et professorat i arabisk litteratur der frem til 1985. I 1976 var han gjesteprofessor ved Universitetet i Damaskus. Da den libanesiske borgerkrigen forverret seg, emigrerte han på 1980-tallet til Paris, der han siden har bodd i eksil.

Forfatterskap

Adonis er en pioner i moderne arabisk poesi. Han blir ofte sett på som en rebell, en ikonoklast som følger sine egne regler. Da han besøkte University of Michigan i 2010, kunne han med et smil om munnen fortelle at «alle lærebøkene i Syria påstår at jeg har ødelagt poesien».

Diktsyklusen Mihyars sanger (1961) regnes som hans mest kjente verk, og et høydepunkt i både moderne arabisk poesi og modernistisk poesi overhodet.

I 2001 ble han hedret med Goethemedaljen. I 2007 fikk han Bjørnsonprisen fra Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet. I 2011 mottok han Goetheprisen. Han regnes dessuten som en sterk kandidat for å vinne Nobelprisen i litteratur.

Se også