Ahmad ibn Musa Zayd ibn Musa ibn Ja'far Fazl ibn Musa ibn Ja'far Husayn ibn Musa Muhammad ibn Musa ibn Ja'far Qasim ibn Musa Ibrahim ibn Musa al-Kazim Fātima bint Mūsā Amina bint Musa
ʿAlī ibn Mūsā ibn Jaʿfar (al-Ridā) eller Imam Reza (arabisk: علي بن موسى الرضا , født ca 29. desember 765 eller senere i Medina, død 6. juni 818 i Tus i Khorasan), var en av profeten Muhammeds etterkommere, og var den åttende imām i den sjiitisketolver-grenen. Zaidiene (femmer-grenen) anser ham også som imam, likeså sufiene, men ikke med den den rang som tolversjiaene gjør.
Liv og virke
Bakgrunn, datoer
ʿAlī al-Ridā ble født i Medina. Han far var Musa al-Kadhim, og hans mor en nubiskumm walad (det vil si konkubine som har født et barn til sin herre). Hennes navn angis forskjellig; som Shahd, Sahā eller Tahīya. Det er neppe mulig å fastslå fødselsdato; dette skyldes litt forskjellige kilder og spørsmål knyttet til omregning til gregoriansk datering. Det heter at det var den ellevte måneden dhu al-qa'da i året 148 AH (29. desember 765 e.Kr., eller ca 1. januar 766). Men i den sjiittiske doksografienal-Qummī heter det at fødeåret var 151 A.H. (= 768 e.Kr). Andre mener han ble født i 770. - Om dødsåret er det ikke uenighet, men datofestingen varierer - fra april, juni, månedsskiftet august-september.
Imam
Da hans far døde i fengsel i 799 i Bagdad, gikk de fleste av hans tilhengere til ʿAlī og anerkjente ham som imam. Denne gruppen kalles Qatʿīya (fra arabisk قطع, qaṭʿ = hevde med visshet), ettersom de var visse på at Mūsās var død. Noen andre tilhengere avviste ʿAlī; de lærte at Mūsā al-Kāzim hadde flyktet fra fangenskapet og levde i skjul, og at han én dag skulle vende tilbake som Mahdi. Denne gruppen, som ikke bestod lenge, ble kalt Wāqifīya.
Imam Reza-kalligrafi
I den største del av sitt liv spilte ʿAlī ikke noen politisk rolle, men var kjent for sin fromhet og lærdom. Han viderebragte tradisjoner fra sin far og fra ʿUbayd Allāh b. Artāh, og det vites at han utstedte kjennelser (fatwaer) i Profetens Moské (Masjid al-Nabawī) i Medina.
Hans første politiske opptreden fant sted i 816, da den abbasidiskekalifal-Maʾmūn kalte ham til byen Merv og utnevnte ham til arving til kalifatet, hvorved han fikk sitt tilnavn al-Ridā (arabisk for «den velbehagelige») Imām al-Dhāmin.
Det vites at al-Ridā var tilbakeholdende overfor denne utnevnelse men gav etter for kalifene insisteringer.
De abbasidiske og sjiitiske prinser og fremtredende personer sverget deretter troskap (bay'a) til den nye arving, som var kledt i grønt. Etterfølgende ble de svarte abbasidiske uniformer og flagg erstattet med grønne over hele landet. De fleste abbasidiske guvernører sverget troskap til al-Ridā, med unntak av Ismāʿīl b. Jaʿfar i Basra. Selv om sjiiter var glade for denne nyhet, var det også massiv motstand mot dette i for eksempel Bagdad. Bakgrunnen for denne motstand skyldtes primært ønsket om å flytte hovedstaden fra Bagdad til Merv. Motstanderne utnevnte derfor sin egen kalif blant de abbasidiske prinser i Bagdad.
En versjon av Koranen, skrevet av Al-Ridha, nå i museum i Qom i Iran.Imam Reza-helligdommen i Mashhad.Pilegrimer ved graven
Deretter reiste kalif al-Maʾmūn sammen med blant andre ʿAlī al-Ridā til Bagdad i 818. Både ʿAlī al-Ridā og kaliffens bror, Fadl b. Sahl, døde under reisen i Tus i Khorasan. Selv om al-Maʾmūn offentlig sørget over al-Ridās død, har sjiittiske tradisjoner hevdet at kalifen hadde drept al-Ridā ved se til at han ble forgiftet. Denne versjonen er innrammet av at dette var en tidsperiode da de abbasidiske kalifer stod overfor mange vanskeligheter, hvorav sjiittiske opprør var av særlig bekymring for dem. Kalif Al-Mamun aktet å bilegge dette ved å utpeke Al-Ridha til den neste kalif, men da han (ifølge sjiaene) ble klar over at imamen ble stadig mer populær ved dette, ville han rette på probleet for å rydde ham av veien.
Gravstedet
al-Ridā blev heretter begravet ikke så langt fra Tus, i småbyen Sanabad, som senere gikk navnet Mashhad, oppkalt etter Imām ʿAlī al-Ridās helligdom (Mashhad). Imam Reza-mausoleet i Mashhad ble med tiden en svært sentral helligdom innen sjia-slam og et viktig pilegrimsmål. Det dekker (2021) et areal på 598.657 kvadratmeter.
12A Brief History of The Fourteen Infallibles. Qum: Ansariyan Publications. 2004. s.137.
↑Jfr. Saʿd ibn ʿAbdallāh al-Ašʿarī al-Qummī: Kitāb al-Maqālāt wa-l-firaq. Ed. Muḥammad Ǧawād Maškūr. Maṭbaʿat-i Ḥaidarī, Teheran, 1963. s. 94.
↑Shabbar, S.M.R. (1997). Story of the Holy Ka'aba. Muhammadi Trust of Great Britain. lest 28. oktober 2013.
↑Al-Qummi mener slutten av måneden safar i 203 d.H. Jfr. al-Qummī 94.
↑Jfr. Moojan Momen: An Introduction to Shiʿi Islam. The History and Doctrines of Twelver Shi'ism. Yale University Press, New Haven o.a. 1985. s. 56f.
↑al-Qummi, Shaykh Abbas (1998). «2». The Last Journey, Translation of Manazile Akherah. Aejazali Turabhusain Bhujwala. Qum: Imam Ali Foundation. s.62–64.
12The Encyclopaedia of Islam, Brill, WebCD edition, 2003: ʿAlī al-Ridā, Abu'l-Hasan b. Mūsā b. Djaʿfar
↑Donaldson, Dwight M. (1933). The Shi'ite Religion: A History of Islam in Persia and Irak. Burleigh Press. s. 161–170.
↑Tabåatabåa'åi, Muhammad Husayn (1981). A Shi'ite Anthology. Selected and with a Foreword by Muhammad Husayn Tabataba'i; Translated with Explanatory Notes by William Chittick; Under the Direction of and with an Introduction by Hossein Nasr. State University of New York Press. s. 49–50 & 138–139. ISBN9780585078182.
