| Alida Valli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Baroneasa Alida Maria Laura Altenburger von Marckenstein-Frauenberg, Baroness Alida Maria Laura Altenburger von Marckenstein-Frauenberg 31. mai 1921  Pula (Italia) | ||
| Død | 22. apr. 2006 (84 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, filmregissør, skuespiller | ||
| Utdannet ved | Centro sperimentale di cinematografia | ||
| Ektefelle(r) | Giancarlo Zagni (–1969; bryllupssted: Mexico) Oscar De Mejo (1944–1952) | ||
| Barn | Carlo De Mejo | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–) Kongedømmet Italia (–1946) | ||
| Gravlagt | Campo Verano | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
David di Donatello-prisen for livslang innsats (1991)
Gamajun International Award (1990) Gulløven for livsverk (1997) Sølvbåndet for beste skuespillerinne Premio Eleonora Duse Grolla d'oro for Best Leading Actress (1955; neste: Valentina Cortese, for verk: Lidenskap, forrige: Lea Padovani) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Alida Valli, eg. Alida Maria Altenburger (født 31. mai 1921 i Pola i Kongeriket Italia (nåværende Kroatia), død 22. april 2006 i Roma) var en italiensk skuespiller.
Hun var datteren til en journalist av østerriksk herkomst og en italiensk mor. Hun studerte en kort periode på filmskolen i Roma før hun fikk sin filmdebut som 15-åring. Hun ble raskt svært populær på grunn av sin skjønnhet og naturlige sjarm. I 1944 giftet hun seg med pianisten og komponisten Oscar de Mejo (paret skilte seg i 1952), og trakk seg fra filmen, for å slippe å delta i fascistiske propagandafilmer.
Hun gjenopptok arbeidet etter krigen, og ble oppdaget av David O. Selznick, som trodde han hadde funnet en ny Ingrid Bergman og reiste til Hollywood med en filmkontrakt; hennes amerikanske filmer var imidlertid ingen store suksesser. Vallis store internasjonale gjennombrudd kom i 1949 i den britiske filmen Den tredje mann. Hun spilte i en rekke internasjonale filmer.
Hennes karriere fikk et tilbakeslag i 1954 på grunn av en sex- og narkotikaskandale der hennes eksmann og hans elskerinne var involvert.