Alkaid

Eta Ursae Majoris

Alkaid i Store bjørn (rød pulserende flekk)
Observasjonsdata
Epoke J2000
StjernebildeStore bjørn
Rektascensjon13t 47m 32.43776s
Deklinasjon+49° 18′ 47.7602″
Tilsynelatende
størrelsesklasse (V)		+1.84
Karakteristikk
SpektralklasseB3 V
Fargeindeks U–B–0.68
Fargeindeks B–V–0.18
Astrometri
Radialhastighet (Rv)–10.9 km/s
Egenbevegelse (μ)RA: –121.17 mas/år
DEK: –14.91 mas/år
Parallakse (π)31.38 ± 0.24 mas
Avstand103,9 ± 0,8 ly
(31,9 ± 0,2 pc)
Detaljer
Masse6.1 ± 0.1 M☉
Radius3.4 R☉
Overflategravitasjon
(log g)		4.27
Luminositet1 350 L☉
Temperatur16 823 ± 177 K
Rotasjonshastighet (v sin i)162 kilometer per sekund
Andre betegnelser
Alkaid, Benetnash, Benetnasch, Elkeid, 85 Ursae Majoris, BD +50°2027, FK5 509, HD 120315, HIP 67301, HR 5191, SAO 44752.

Alkaid (η UMa / η Ursae Majoris / Eta Ursae Majoris) er en stjerne i stjernebildet Store bjørn. Et annet navn er Benetnash (Benetnasch).

Alkaid er den østligste stjernen i asterismen Karlsvognen.

Den har tilsynelatende størrelsesklasse +1,9, noe som gjør den til den 35. sterkeste stjernen på himmelen. Den er en ung blå-hvit stjerne i hovedserien og har spektralklasse B3 V. Med 20 000 kelvin er den blant de varmere stjernene som er synlige med det blotte øye.

Ex libris av Sydney Hall med stjernene i Store bjørn

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 van Leeuwen, Floor (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, arXiv:0708.1752v1, Bibcode 2007A&A...474..653V, DOI:10.1051/0004-6361:20078357 Note: se VizieR catalogue I/311.
  2. 1 2 3 Crawford, D. L.; Barnes, J. V.; Golson, J. C. (1971), «Four-color, H-beta, and UBV photometry for bright B-type stars in the northern hemisphere», The Astronomical Journal 76: 1058, Bibcode 1971AJ.....76.1058C, DOI:10.1086/111220
  3. ↑ Morgan, W. W.; Keenan, P. C. (1973), «Spectral Classification», Annual Review of Astronomy and Astrophysics 11: 29, Bibcode 1973ARA&A..11...29M, DOI:10.1146/annurev.aa.11.090173.000333
  4. ↑ Wielen, R. m. fl.. (1999), Sixth Catalogue of Fundamental Stars (FK6). Part I. Basic fundamental stars with direct solutions, Astronomisches Rechen-Institut Heidelberg, Bibcode 1999VeARI..35....1W
  5. ↑ Tetzlaff, N.; Neuhäuser, R.; Hohle, M. M. (January 2011), «A catalogue of young runaway Hipparcos stars within 3 kpc from the Sun», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 410 (1): 190–200, Bibcode 2011MNRAS.410..190T, DOI:10.1111/j.1365-2966.2010.17434.x
  6. 1 2 Underhill, A. B. m. fl.. (November 1979), «Effective temperatures, angular diameters, distances and linear radii for 160 O and B stars», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 189: 601–605, Bibcode 1979MNRAS.189..601U
  7. ↑ Niemczura, E. (June 2003), «Metallicities of the SPB stars from the IUE ultraviolet spectra», Astronomy and Astrophysics 404: 689–700, Bibcode 2003A&A...404..689N, DOI:10.1051/0004-6361:20030546
  8. ↑ Cassinelli, J. P. m. fl.. (February 1994), «X-ray emission from near-main-sequence B stars», Astrophysical Journal, Part 1 421 (2): 705–717, Bibcode 1994ApJ...421..705C, DOI:10.1086/173683

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.