Allāt eller Al-Lāt (arabisk: اللات) var en førislamsk arabisk gudinne, og en av Mekkas tre hovedgudinner.
Allāt er nevnt i Koranen (Sura 53:19), på et vis som indikerer at hun av preislamske arabere ble sett på som en av Allahs døtre sammen med Manāt og al-Uzza.
Gudinnen forekommer i tidlige safaittiske inskripsjoner (safaittisk:han-'Ilāt «gudinnen») og nabatéerne i Petra og Hatrafolket dyrket også henne. Hun har sin motsvarighet i de greske Athene og Tyche, og i den romerske Minerva.
Hun kalles ofte «den store gudinne» i flerspråklige greske inskripsjoner. Ifølge Julius Wellhausen trodde nabatéerne at al-Lāt var Hubals mor, og altså også Manāts stemor.