Allo Allo

’Allo ’allo! er en britisk situasjonskomedie som gikk på BBC fra 1982 til 1992. Idéen bak serien var å parodiere andre TV-serier som omhandlet annen verdenskrig, spesielt den britiske Secret Army, om hjemmefrontsmenn på en kafé i Nouvion. En pilotepisode ble sendt allerede i 1982.

Den ble sendt på NRK fra januar 1989 og gikk flere ganger i reprise i 1990- og 2000-årene. Serien ble på NRK tekstet til nynorsk av Anne Margrethe Standal. Hun mottok i 2006 Teksterprisen for blant annet dette kreative arbeidet.^{[trenger referanse]}

Teater

I tillegg til TV-serie gjennom mange år ble ’Allo ’allo! også en suksessfull rullende teaterforestilling med de fleste av den opprinnelige rollebesetningen fra TV-serien. Teaterutgaven turnerte i årene 1986 til 1992, inkludert tre oppsetninger i London forutenom internasjonale oppsetninger.^{[trenger referanse]}

I januar 1990 ble hovedrolleinnehaver Gorden Kaye livstruende skadd av en stolpe i hodet ved en bilulykke. Oppsetningen i London Palladium ble da spilt av avløseren John Larson, og da forestillingen var i Australia med den australske komikeren Max Gillies.^{[trenger referanse]}

Faste fraser

TV-serien er blitt beskrevet som enkel og éndimensjonal, men det var også karakteristisk for humoren.^{[trenger referanse]} De fleste av rollefigurene hadde faste fraser og vendinger som ble gjentagende holdepunkter i hver eneste episode. Disse var:

• René: «You stupid woman!» («Din tåpelige kvinne»); hver eneste gang René ble knepet av sin kone Edith i armene på en annen kvinne unnslo han seg med overstående frase. Øyeblikkelig etter fulgte en særdeles lite troverdig forklaring på hvorfor han var i den kompromiterende posisjonen, hvorpå Edith beskjemmet ba om unnskyldning.
• Edith: tonedøv synging i tide og utide, særlig det siste.
• Maria: en markert tendens til å spytte med stor kraft når hun snakket.
• Michelle: «Listen very carefully, I shall say this only once!» («Hør godt etter, jeg sier dette bare én gang») – hennes omstendelige instruksjon kom hver eneste gang hun skulle til å kunngjøre vital informasjon.
• Leclerc: «It is I, Leclerc» («Det er meg, Leclerc»), etterfulgt av å løfte på brillene, øyensynlig for å avsløre sin identitet. Han hadde den vrangforestillingen at han var meget dyktig til å forkle seg, selv om han var gjenkjennelig uansett hvor fantastisk eller usannsynlig forkledning var.
• Alphonse: eieren av en «dicky ticker»; en referanse til et svakt hjerte, gjerne utsatt for stor belastning ved tanken på Renés kone Edith.
• Hubert Gruber: den lett homoseksuelle tyske løytnanten som hadde en ikke gjengjeldt forelskelse i René, kom stadig tilbake til sin «little tank», hans lille panserkjøretøy. Dette i tillegg til at Gruber hver gang han møtte René la om til en flørtende oppførsel.
• Hans Geering: «’Tler!»; hans noe forkortete salutt til Der Führer. Geering var rett og slett for lat til å gi fullstendig hilsen.
• Helga Geerhart: den tyske lotten hadde en tendens til å ta av seg klærne av ulike grunner og dermed avsløre erotisk, nazistisk undertøy, en kuriøs sammensetning som oftest oppfattes som motsetninger.
• Herr Otto Flick: gjenkjennes med svært synlig haltende gange, ifølge ham selv også grunnen til at han fikk jobben i Gestapo.

Rolleliste

De fleste skuespillerne var gjengangere og ble bare eldre og eldre. Hvilket også hadde sine komiske trekk, som at den svært så middelaldrende Rene i det hele tatt kunne ha amorøse hensikter med sine kvinnelige ansatte, skjønt også de ble eldre etterhvert. Noen av de meste kjente rollefigurene er:

Referanser

Eksterne lenker

• (en) 'Allo 'allo! på Internet Movie Database
• (en) 'Allo 'allo! på The Movie Database – TV
• (en) 'Allo 'allo! på Rotten Tomatoes
• (en) 'Allo 'allo! på Metacritic
• BBC Comedy Guide
• Cafe Rene – fannettside