Alfa Centauri

Alpha Centauri A/B

Posisjonene til Alfa Centauri A og Alfa Centauri B
Observasjonsdata
Epoke J2000.0
Alpha Centauri A
Rektascensjon14t 39m 36.4951s
Deklinasjon-60° 50′ 02.308″
Tilsynelatende størrelsesklasse (V)−0.01
Alpha Centauri B
Rektascensjon14t 39m 35.0803s
Deklinasjon-60° 50′ 13.761″
Tilsynelatende størrelsesklasse (V)+1.33
Karakteristikk
Alpha Centauri A
SpektralklasseG2V
Fargeindeks U–B+0.23
Fargeindeks B–V+0.69
Alpha Centauri B
SpektralklasseK1V
Fargeindeks U–B+0.63
Fargeindeks B–V+0.90
Astrometri
Radialhastighet (Rv)−21.6 km/s
Egenbevegelse (μ)RA: −3678.19 mas/år
DEK: 481.84 mas/år
Parallakse (π)747.1 ± 1.2 mas
Avstand4,366 ± 0,007 ly
(1,339 ± 0,002 pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV)4.38 / 5.71
Detaljer
Alpha Centauri A
Masse1.100 M☉
Radius1.227 R☉
Overflategravitasjon (log g)4.30
Luminositet1.519 L☉
Temperatur5790 K
Metallisitet151% Sun %
Rotasjon22 dager
Alder4.85×109 år
Alpha Centauri B
Masse0.907 M☉
Radius0.865 R☉
Overflategravitasjon (log g)4.37
Luminositet0.500 L☉
Temperatur5260 K
Metallisitet160% Sun %
Rotasjon41 days
Alder4.85×109 år
Bane
LedsagerAlpha Centauri AB
Periode (P)79.91 ± 0.011 år
Store halvakse (a)17.57 ± 0.022 "
Eksentrisitet (e)0.5179 ± 0.00076
Inklinasjon (i)79.205 ± 0.041 °
Lengden til oppstigende knute (Ω)204.85 ± 0.084 °
Perihel-epoke (T)1955.57 ± 0.012 °
Perihelargument (ω)231.65 ± 0.076 °
Andre betegnelser
Rigil Kentaurus, Rigil Kent, Toliman, Bungula, FK5 538, CP(D)−60°5483, GC 19728, CCDM J14396-6050
α Cen A
α1 Centauri, GJ 559 A, HR 5459, HD 128620, GCTP 3309.00, LHS 50, SAO 252838, HIP 71683
α Cen B
α2 Centauri, GJ 559 B, HR 5460, HD 128621, LHS 51, HIP 71681
α Cen C (= Proxima Cen)
LHS 49, HIP 70890
Referansedatabaser
SIMBAD«data». 
ARICNS«data». 

Alfa Centauri er et stjernesystem bestående av tre stjerner. De to største kretser rundt hverandre med en omløpstid på 80 år. Den siste, Proxima Centauri, en rød dverg, er betydelig mindre, lengre unna og kretser rundt de to andre med en omløpstid på ca. én million år. De to største stjernene benevnes Alfa Centauri A og Alfa Centauri B og oppfattes som én hvit stjerne når den ses med det blotte øye fra jorden. Alfa Centauri er solens nærmeste naboer i Melkeveien, og Proxima Centauri er den nærmeste av de tre.

Da NASA sendte ut sin «signalbøye» om jorden og menneskene, var det dit man siktet. Mange science fiction-forfattere har hatt Proxima Centauri som første stopp på vei ut i verdensrommet.

Alfa Centauri ligger langt sør på den sørlige himmelen og er ikke synlig fra Norge og Europa, men kan såvidt sees fra Kanariøyene.

Alfa Centauri A

Alfa Centauri B

I bane rundt Alfa Centauri B ble det antatt å være en planet, Alfa Centauri Bb. I 2015 ble den påvist å ikke eksistere.

Se også