| Alphonse Daudet | |||
|---|---|---|---|
| Født | Louis Marie Alphonse Daudet 13. mai 1840 Nîmes | ||
| Død | 16. des. 1897 Paris | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, lyriker, romanforfatter, selvbiograf, manusforfatter, prosaforfatter, novelleforfatter | ||
| Embete | |||
| Ektefelle(r) | Julia Daudet | ||
| Far | Vincent Daudet | ||
| Mor | Marie Adélaïde Reynaud | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Anna Daudet
Ernest Daudet Henri Daudet Q141778167 Q141778174 Q141778187 | ||
| Barn | Léon Daudet Lucien Daudet Edmée Daudet | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Alphonse Daudet | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk, oksitansk | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1886) Prix de Jouy (1875) | ||
| Pseudonym | Piccolo | ||
| Sjanger | Fortelling, drama | ||
| Debuterte | 1859 | ||
| Aktive år | 1859–1897 | ||
| Viktige verk | Tartarin of Tarascon, Letters From My Windmill, Le petit chose, Monsieur Seguin's Last Kid Goat, L'Arlésienne | ||
| Påvirket av | Émile Zola, Edmond de Goncourt | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
Alphonse Daudet (født 13. mai 1840 i Nîmes, død 16. desember 1897 i Paris) var en fransk skjønnlitterær forfatter og dramatiker.
Daudet arbeidet som journalist i Paris før han slo igjennom som forfatter. I sine fortellinger og romaner brukte han gjerne sin kjennskap til livet i Provence, der han var født. Blant hans mest kjente bøker er de tre romanene om romanfiguren Tartarin de Tarascon og en samling fortellinger med tittelen Lettres de Mon Moulin (som betyr: «Brev fra min mølle»).
Alphonse Daudet har gått over i historien som en av de fremste provencalske forfatterne. Dette skyldes både romantrilogien om figuren «Tartarin de Tarascon» – som har blitt beskrevet som en provencalsk Don Quijote – og fortellingene som har samletittelen Lettres de Mon Moulin. Daudets forfatterskap sies å vise en inngående kjennskap til provencalsk liv og lynne.
I Fontvieille i Provence finnes museet «Daudets mølle» – som han i realiteten aldri bodde i. Møllen ble innkjøpt i 1932 av det litterære selskapet «Amis d’Alphonse Daudet» for å hedre forfatterens minne. Møllen er i dag et museum der turister kan se flere av Daudets manuskripter og andre memorabilia.
Det fremgår av flere av Daudets utgivelser at han var rasistisk overfor jøder. I 1869 kom samlingen Lettres de mon moulin ut; den inneholder fortellingen A Milianah der en av figurene er en gammel, jødisk mann fra Algerie; fremstillingen av denne mannen er klart antisemittisk. Noen år senere – i 1873 – publiserte Daudet julefortellingen Salvette et Bernadou, der ågerkarlen Augustus Cahn beskrives på en måte som generaliserer over alle jøder i Frankrike på et svært negativ måte.[trenger referanse]
I 1886 lånte Daudet penger til Édouard Drumont, som senere etablerte organisasjonen Ligue nationale anti-sémitique de France (norsk oversettelse: Frankrikes nasjonale antisemittiske forbund), slik at Drumont skulle kunne publisere en svært rasistisk pamflett med tittelen La France juive (norsk oversettelse: Det jødiske Frankrike). Senere bistod han Drumont i en duell som Drumont utkjempet mot Arthur Meyer, som Drumont hadde fornærmet grovt i sin pamflett. Meyer var av jødisk avstamning, og hadde i 1882 tatt over som sjefredaktør i den konservative avisen Le Gaulois.
Alphonse Daudet døde midt under opprullingen av rettsskandalen som er kjent som Dreyfus-saken, men før han døde ga han tydelig uttrykk for at han mente Dreyfus var blitt straffedømt og sendt til Djevleøya med rette – til tross for at Daudet hadde nær forbindelse med forfatteren Émile Zola, som var den som gikk i bresjen for å avsløre justismordet som var begått av et sterkt antisemittisk militærvesen og rettsvesen, og gjenopprette kaptein Dreyfus' ære. Zola holdt likevel en minnetale over Daudet da sistnevnte ble gravlagt på Père-Lachaise-kirkegården i Paris.