Alphonse Daudet

Alphonse Daudet
Født		Louis Marie Alphonse Daudet 13. mai 1840 Nîmes
Død		16. des. 1897 (57 år) Paris
Beskjeftigelse		Skribent, dramatiker, lyriker, romanforfatter, selvbiograf, manusforfatter, prosaforfatter, novelleforfatter
Embete		Cabiscòu du Félibrige (1862–1876)
Ektefelle(r)		Julia Daudet
Far		Vincent Daudet
Mor		Marie Adélaïde Reynaud
Søsken		6 oppføringer Anna Daudet Ernest Daudet Henri Daudet Q141778167 Q141778174 Q141778187
Barn		Léon Daudet Lucien Daudet Edmée Daudet
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Père Lachaise Grave of Alphonse Daudet
Morsmål		Fransk
Språk		Fransk, oksitansk
Utmerkelser		Offiser av Æreslegionen (1886) Prix de Jouy (1875)
Pseudonym		Piccolo
Sjanger		Fortelling, drama
Debuterte		1859
Aktive år		1859–1897
Viktige verk		Tartarin of Tarascon, Letters From My Windmill, Le petit chose, Monsieur Seguin's Last Kid Goat, L'Arlésienne
Påvirket av		Émile Zola, Edmond de Goncourt
IMDb		IMDb
Signatur
Alphonse Daudet på Commons

Alphonse Daudet (født 13. mai 1840 i Nîmes, død 16. desember 1897 i Paris) var en fransk skjønnlitterær forfatter og dramatiker.

Daudet arbeidet som journalist i Paris før han slo igjennom som forfatter. I sine fortellinger og romaner brukte han gjerne sin kjennskap til livet i Provence, der han var født. Blant hans mest kjente bøker er de tre romanene om romanfiguren Tartarin de Tarascon og en samling fortellinger med tittelen Lettres de Mon Moulin (som betyr: «Brev fra min mølle»).

Provencalsk forfatter

Alphonse Daudet har gått over i historien som en av de fremste provencalske forfatterne. Dette skyldes både romantrilogien om figuren «Tartarin de Tarascon» – som har blitt beskrevet som en provencalsk Don Quijote – og fortellingene som har samletittelen Lettres de Mon Moulin. Daudets forfatterskap sies å vise en inngående kjennskap til provencalsk liv og lynne.

Daudets mølle

I Fontvieille i Provence finnes museet «Daudets mølle» – som han i realiteten aldri bodde i. Møllen ble innkjøpt i 1932 av det litterære selskapet «Amis d’Alphonse Daudet» for å hedre forfatterens minne. Møllen er i dag et museum der turister kan se flere av Daudets manuskripter og andre memorabilia.

Antisemittisme

Det fremgår av flere av Daudets utgivelser at han var rasistisk overfor jøder. I 1869 kom samlingen Lettres de mon moulin ut; den inneholder fortellingen A Milianah der en av figurene er en gammel, jødisk mann fra Algerie; fremstillingen av denne mannen er klart antisemittisk. Noen år senere – i 1873 – publiserte Daudet julefortellingen Salvette et Bernadou, der ågerkarlen Augustus Cahn beskrives på en måte som generaliserer over alle jøder i Frankrike på et svært negativ måte.^{[trenger referanse]}

I 1886 lånte Daudet penger til Édouard Drumont, som senere etablerte organisasjonen Ligue nationale anti-sémitique de France (norsk oversettelse: Frankrikes nasjonale antisemittiske forbund), slik at Drumont skulle kunne publisere en svært rasistisk pamflett med tittelen La France juive (norsk oversettelse: Det jødiske Frankrike). Senere bistod han Drumont i en duell som Drumont utkjempet mot Arthur Meyer, som Drumont hadde fornærmet grovt i sin pamflett. Meyer var av jødisk avstamning, og hadde i 1882 tatt over som sjefredaktør i den konservative avisen Le Gaulois.

Alphonse Daudet døde midt under opprullingen av rettsskandalen som er kjent som Dreyfus-saken, men før han døde ga han tydelig uttrykk for at han mente Dreyfus var blitt straffedømt og sendt til Djevleøya med rette – til tross for at Daudet hadde nær forbindelse med forfatteren Émile Zola, som var den som gikk i bresjen for å avsløre justismordet som var begått av et sterkt antisemittisk militærvesen og rettsvesen, og gjenopprette kaptein Dreyfus' ære. Zola holdt likevel en minnetale over Daudet da sistnevnte ble gravlagt på Père-Lachaise-kirkegården i Paris.

Verker

Referanser