Alta-konflikten

Alta-konflikten eller Altasaken var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.

Første fase av konflikten kom i forbindelse med NVEs forslag om å legge deler av bygda Masi med dens kirke under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterkt redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi.

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget hadde 85–100 lokallag og 20 000 medlemmer. I januar 1981 var 800 demonstranter samlet i Stilla, der kraftutbyggingen skulle starte. I en politiaksjon ble demonstrantene fjernet 14. januar 1981. Denne hendelsen gjengis i det svenske kunstneren Britta Marakatt-Labbas verk «Kråkorna» («Garjját») fra 1981. 532 av dem ble arrestert. 800 ble bøtelagt. Det var på tale å la Forsvaret bistå Politiet, men dette satte forsvarsminister Thorvald Stoltenberg en stopper for.

Tidslinje

• Foreløpige planer for utbygging, lages i 1968.
• Organisasjonen Aksjonskomiteen mot neddemming av Masi dannes 15. august 1970.
• NVE kunngjør plan i oktober 1970.
• Masi ble varig verna i 1973, og ble dermed ikke neddemmet.
• Konsesjonssøknad leveres i 1974.
• Organisasjonen Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget stiftes 12. juli 1978.
• På et møte i Alta, 16. januar 1979, varsles det om framtidig sivil ulydighet.
• Over 6 000 personer besøker Detsika-leiren, sommeren 1979.
• Anleggsarbeide igangsettes i Stilla, og anleggsveien blokkeres 5. juli 1979.
• 40 polititjenestemenn stanses av ca. 150 demonstranter. Arrestasjon og bøtelegging av 92 demonstranter, 17. september 1979.
• Sultestreik foran Stortinget, 8.–15. oktober 1979.
• «Arbeidet på anleggsveien videreføres ikke før Stortinget har behandlet ny melding», sa statsminister Odvar Nordli, den 15. oktober 1979.
• Stilla-leiren etableres, og Detsika-leiren – som var både en kulturmønstring og politisk verksted – legges ned.
• Stilla-leiren fjernes av 600 politifolk, og 532 demonstranter arresteres 14. januar 1981.
• Sultestreiken i Oslo og Stockholm starter med Ante Gaup samtidig som en leir i Gargia ryddes av politi, 21. januar 1981.
• Anleggsarbeidet gjenopptas ved Tverrelva 5. oktober 1981.
• «Siste» aksjon 8. desember 1981.
• Bro over Tverrelva blir forsøkt sprengt med én dynamittgubbe og flere (lys-)granater, av Niillas Aslaksen Somby, John-Reier Martinsen og en uidentifisert tredjeperson, 19. mars 1982.
• Alta kraftverk settes i drift i mai 1987.

Minnesmerke

Elvereddernes skiferbauta ligger ved Gargia fjellstue, og er dekorert med kjetting og klaver fra nullpunktet ved Stilla. «Den ble reist for å hedre de mange som ofret år av sine liv på å berge elva fra utbygging, men som tapte».

Filmer

• La elva leve!, doku-fiksjonell dramafilm fra 1980
• Ellos eatnu – La elva leve, en fiksjonsfilm fra 2022 basert på de virkelige hendelsene

Se også

• Fosen-saken
• Sannhets- og forsoningskommisjonen (Norge)

Referanser

Litteratur

• Alta – kraftkampen som utfordret statens makt av Lars Martin Hjorthol
• Jan Ditlev Hansen og Kjell Pihlstrøm (1981). Stormen om Stilla. Trohaug. ISBN 8290303378. 
• Øystein Dalland (1994). Altakrønike. Davvi girji. ISBN 8273740730. 
• Øystein Dalland (1989). Demningen. Davvi media. ISBN 8273740498. 

Eksterne lenker

• Nettutstilling fra Arkivverket