Ambroise Thomas

Ambroise Thomas
Født5. aug. 1811Rediger på Wikidata
Metz
Død12. feb. 1896Rediger på Wikidata (84 år)
rue du Conservatoire (9. arrondissement i Paris)
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkpedagog, universitetslærer, fiolinist, pianist Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedConservatoire de Paris
Ektefelle(r)Elvire Rémaury
FarJean-Baptiste-Martin Thomas
MorJeanne Marie Williaume
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Montmartre
Medlem av
UtmerkelserStorkors av Æreslegionen (1894)
Prix de Rome (1832)
Resident at the Villa Medici (1832–1833)
Periodeklassisk musikk
Sjangre/
former		Opera
IMDBIMDb
Signatur
Ambroise Thomasʼ signatur
Ambroise Thomas på Commons
Ambroise Thomas

Ambroise Thomas (1811–1896) var en fransk komponist.

Bakgrunn

Ambroise Thomas' begge foreldre var musikklærere. Da han var ti år hadde han alt erfaring som pianist og fiolinist. Thomas ble i 1828 student ved Conservatoire de Paris (musikkonservatoriet i Pars), der han var elev av Friedrich Kalkbrenner, Victor Dourlen, Pierre Zimmermann og Jean-François Lesueur.

Musikalsk virke (utvalg)

I 1832 ble Thomas tildelt den høythengende utmerkelsen Prix de Rome for kantaten Herman et Ketty, etter dette tilbragte han tre år i Italia før han vendte tilbake til Paris der han livnærte seg som operakomponist. I tillegg til nitten operaer, hvorav Hamlet og Mignon fikk mest suksess, komponerte Thomas én ballett, to kantater, et rekviem, kammermusikalske verk, motetter, canzoner og mannssangerkvartetter.

Thomas' operastil sies å være hybrider mellom grand opéra og opéra-comique.

Virke ved musikkonservatoriet i Paris

Fra 1856 underviste Thomas ved sitt gamle lærested, musikkonservatoriet i Paris

I 1871 døde direktøren for musikkonservatoriet, komponisten Daniel-François-Esprit Auber, og den nye direktøren som ble utnevnt dagen etter, Francisco Salvador-Daniel, ble 11 dager senere skutt og drept av «les communards» – opprørerne i Pariserkommunen.

Ambroise Thomas ble senere i 1871 utnevnt til konservatoriets nye direktør, og innførte en nykonservativ stil ved institusjonen. Han ble sittende i direktørstolen frem til sin død i 1896. I sin direktørperiode søkte han å demme opp for den germanske musikkstilen, og forsøkte dessuten å forhindre at Gabriel Fauré ble ansatt ved konservatoriet.

Død, begravelse, ettermæle

De siste tjuefem åren av sitt liv ble Thomas innadvendt og noe av en einstøing. Han kjøpte seg en graniitgrav til seg selv på en øy utenfor den franske kysten (men fikk en storstilt begravelse på Montmartre i Paris (der Jules Massenet holdt tale), ettersom hans Mignon var en like stor suksess da han døde som ved premieren. Mignon var blitt oppført over tusen ganger ved hans død i 1896 og var da etablert som Frankrikes mest populære opera. Da andre verdenskrig brøt ut var denne operaen blitt oppført over 2000 ganger. Senere har imidlertid populariteten tapt seg en del.

Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.

Operaer

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ambroise-Thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ambroise_Thomas, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 4 Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2354, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Archives de Paris, folio(s) 26/28, archives.paris.fr, record number 185[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ roglo.eu[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ La France savante, CTHS person-ID 104839[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.villamedici.it[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Alfred Einstein, Music in the Romantic Era

Litteratur

Eksterne lenker