American exceptionalism (amerikansk eksepsjonalisme) er en teori som innrømmer USA en særstilling blant de utviklede industrinasjoner. Teorien ble på tidlig tidspunkt lest sammen med en annen særskilt amerikansk politisk selvforståelsesteori, om landets Manifest Destiny.
Samtlige subsystemer i det amerikanske samfunn - landets forfatning, politikk, økonomi, rettsvesen, sosialsystem, religionsvesen og dets samfunnsovergripende verdisystem (ideologi) - må ifølge denne teorien forklares med faktorer som er helt spesifikke for USA og er vokst frem av landets historie. Her kan nevnes landets relativt nylige nasjonsbygging av europeiske innvandrere, som derved frigjorde seg politisk, økonomisk og religiøst fra kolonialismen. Landet pionerer bygde et moderne laicistisk demokrati. Slaveriet, og avskaffelsen av slaveriet, og den amerikanske borgerkrig, skapte et eget kulturelt og sosialhistorisk bakteppe. Ingen krig er blitt utkjempet i landet siden annen halvdel av 1800-tallet. Alt dette har skapt betingelser som gjør det lite fruktbart å finne vesentlige paralleller med de faktorer som har preget de vesteuropeiske moderne samfunn.
Alexis de Tocquevilles verk De la démocratie en Amérique (to bind, Paris 1835/1840 - «Om demokratiet i Amerika») angis gjerne som et tidlig utgangspunkt for teorien om American Exceptionalism.
Et sitat fra dette verket (engelsk oversettelse) illustrerer dette:
«The position of the Americans is therefore quite exceptional, and it may be believed that no democratic people will ever be placed in a similar one. Their strictly Puritanical origin, their exclusively commercial habits, even the country they inhabit, which seems to divert their minds from the pursuit of science, literature, and the arts, the proximity of Europe, which allows them to neglect these pursuits without relapsing into barbarism, a thousand special causes, of which I have only been able to point out the most important, have singularly concurred to fix the mind of the American upon purely practical objects. His passions, his wants, his education, and everything about him seem to unite in drawing the native of the United States earthward; his religion alone bids him turn, from time to time, a transient and distracted glance to heaven. Let us cease, then, to view all democratic nations under the example of the American people.»
American exceptionalism var knyttet til teorien om Manifest Destiny, et uttrykk benyttet av de jacksonianske demokrater i 1840-årene for å fremme landnåmet av det som nå er de vestlige deler av De forente stater (Oregon Territory, annekteringen av Texas, Mexicos avståelse av California og New Mexico og tilgrensende områder).
Etter de Tocquevilles nesten-bruk av uttrykket ble temaet alminneliggjort blant annet i skolebøker. Fra 1840-årene og henimot slutten av århundret ble McGuffey Readers solgt i 120 millioner eksemplarer og lest av de fleste amerikanske skoleelever. Skrabec (2009) fremholder at disse lesebøkene
Selv om konseptet American exceptionalism lar seg datere til 1830-årene, er selve ordsammensetningen først bevitnet i skrift ca 1930. Da dukker det opp i en tekst som paradoksalt nok fordømte tankegangen, i en tekst fra det amerikanske kommunistparti. Det gjengav på engelsk en kritikk fremført i 1929 av den sovjetiske leder Josef Stalin mot de kommunistiske tilhengere av Jay Lovestones påstand om at Amerika representerte et unntak fra marxismens historiske lover (den historiske materialisme) «takket være landets naturressurser, industrielle kapasitet, og fravær av rigide klasseskiller».
Et tidlig eksempel på uttrykket i bruk finner man i de amerikanske kommunisters nasjonalkongress i 1930 som erklærte at