Anakreonteia (eller Anakreontika, ᾿Ανακρεόντεια, latin Anacreontea) er en samling rundt 60 anonyme greske dikt som stammer fra det første århundreåret før Kristus til rundt det 5./6. århundre etter Kristus, dvs. fra ulike epoker fra seinantikken til tidlig bysantinsk tid.
Diktene er pseudepigrafisk samlet i navnet til den greske lyrikeren Anakreon (rundt 575/570 – 495 f.Kr.). Stilistisk og tematisk ligger diktene nær Anakreon ved at de i en lett og ledig tone kretser rundt temaer som kjærlighet, vin, vakre ynglinger, gratier, erotikk og lignende.
Diktene er bevart for ettertida i manuskriptet Anthologia Palatina fra 900-tallet. H. Stephanus oppdaget og kopierte dette manuskriptet en gang på 1500-tallet og avskriften ligger til grunn for hans editio princeps («førsteutgave») fra 1554 som inneholder utvalgte oder i latinsk oversetting. Samlingen er oversatt og omdiktet på flere språk.
Rundt midten av 1700-tallet skrev enkelte europeiske rokokko-poeter, de såkalte «anakreontikere», i en stil inspirert av Anakreonteia.