Anancidae
| Anancidae | |||
|---|---|---|---|
 Rekonstruksjon av Tetralophodon
fra Spania i miocen | |||
| Nomenklatur | |||
| Anancidae Hay, 1922 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | pattedyr | ||
| Orden | snabeldyr | ||
| Overfamilie | Elephantoidea | ||
| Alder | midtre miocen–tidlig pleistocen | ||
| Økologi | |||
| Utbredelse | Afrika, Eurasia, Nord-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Anancidae er en utdødd familie med snabeldyr.
Denne gruppen kjennetegnes på at jekslene har fire spisser og ikke lameller som hos elefantene. De ble tidligere regnet til Gomphotheriidae, men er nå flyttet til overfamilien Elephantoidea, sammen med elefantene og stegodontene. Slektskapsforholdene innenfor gruppen er usikre, og Shoshani & Tassy (2005) velger å plassere slektene rett under Elephantoidea uten å tilordne dem til en familie.
Utbredelsen omfattet Eurasia, Nord-Amerika og Afrika. De eldste funnene er fra miocen. Den siste arten var auvergnemastodont (Anancus arvernensis), som forekom i Europa i pliocen og tidlig pleistocen.
Morrillia barbouri fra pliocen i Nebraska blir ofte plassert her, men artsnavnet er et synonym for Stegomastodon mirificus i Gomphotheriidae.
Delgrupper
- †Anancus Aymard, 1855
- †Paratetralophodon Tassy, 1983
- †Pediolophodon Lambert, 2007
- †Tetralophodon Falconer, 1857