Tempo

Se også: Tempo (motorsykkel), Tempo (tegneserieblad) og temporitt

Tempo er i musikalsk terminologi et uttrykk for hastigheten av en takt eller en rytme. Selve ordet tempo er italiensk for tid. Et musikkstykkes tempo blir markert i starten av stykket. I moderne musikk bruker man enheten BPM, som står for «beats per minute» eller på norsk taktslag pr. minutt. Det betyr at man spesifiserer lengden av et taktslag, og deretter hvor mange av disse som skal spilles pr. minutt. De aller fleste melodier har mellom 60 og 180 bpm.
       Denne matematiske utregningen av tempo ble populær i løpet av det 19. århundre, da de første metronomer ble laget. Disse var riktignok høyst upålitelige. Av og til brukes kontrabass eller trommer som metronom.

Italienske tempomarkeringer

Vanlige tempomarkeringer

De vanligste tempomarkeringer på italiensk er:

Graderinger

Uttrykk som angir endring av tempoet (agogikk)

Tempomarkeringer på andre språk

Franske tempomarkeringer

Tyske tempomarkeringer

Tempomarkeringer på engelsk

Engelske indikasjoner, f.eks. quickly (fort), har også blitt brukt, blant annet av Benjamin Britten. I jazz og pop kan indikasjoner (som angir tempo og stil) lik disse forekomme;

Eksempler

I populærmusikken varierer tempoet fra ca. 60 bpm og oppover. 180 bpm og mer forekommer i hardcore og i den aller raskeste bluegrass. Guinness rekordbok har gitt Todd Taylor tittelen verdens raskeste banjospiller, med 210 bpm. Mange artister og band har spilt i svært varierende tempo, avhengig av tema og stil. I tillegg kan ulike innspillinger av samme melodi ha litt forskjellig tempo. Enkelte ganger øker tempoet etter hvert, som I Dovregubbens hall av Edvard Grieg, dansen zorba og i Harpeth Risings versjon av oldtime-melodien Soldier's Joy.

The Beatles

Blues

Rockabilly

Oldtime

Country

Bluegrass

Bluegrass spilles ofte i meget høyt tempo, og tempoet er ofte også skrudd opp i melodier som bluegrassbandene overtok fra oldtimemusikken.

Surf

Andre

Høyt tempo og tungegymnastikk

Høyt tempo forbindes ofte med tungegymnastikk. I populærmusikk forekomer dette i 1920-30-årenes oldtime og «ur-country», f.eks. hos The Skillet Lickers, Prairie Ramblers og Monroe Brothers. Det er ganske vanlig i bluegrass, sjeldnere i annen country, men ikke sjelden i rockabilly. Eksempler fra Norge:

Referanser

  1. ↑ https://www.youtube.com/watch?v=DksfYL2J85w
  2. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 19. juli 2016.
  3. 1 2 https://songbpm.com/
  4. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. mars 2017. Besøkt 14. mars 2017.
  5. ↑ https://songbpm.com/elvis-presley/heartbreak-hotel
  6. ↑ https://songbpm.com/jerry-lee-lewis/great-balls-of-fire
  7. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. mars 2017. Besøkt 14. mars 2017.
  8. ↑ http://www.traditionalmusic.co.uk/sebluegrass/bluegrassinfo.htm
  9. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 19. juli 2016.
  10. ↑ https://songbpm.com/the-dillards/dooley
  11. ↑ https://www.talkbass.com/threads/how-many-fingers-should-i-use-to-play-fast.694454/
  12. ↑ https://songbpm.com/dick-dale-let-s-go-trippin[død lenke]
  13. ↑ https://songbpm.com/beach-boys/surfin'-usa[død lenke]
  14. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. august 2016. Besøkt 8. mai 2021.
  15. ↑ https://songbpm.com/sex-pistols/god-save-the-queen
  16. ↑ http://bpmdatabase.com/browse.php?begin=0&num=1&numBegin=1&artist=Daft+Punk[død lenke]
  17. ↑ http://www.a-wave.com/system7/pages/archive/views/psyfree.htm

Kilder