| Andreas Bugge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. jan. 1859 Larvik | ||
| Død | 16. des. 1945 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Andreas Fredrik Bugge (født 24. januar 1859, død 16. desember 1945) var en norsk arkitekt og professor i bygningslære.
Etter praktisk utdannelse som murer og arkitektstudier i Berlin virket Bugge 1884–95 som praktiserende arkitekt i Berlin, Larvik, Skien og Sundsvall. I sistnevnte by oppførte han en rekke hus etter ødeleggende brann. Fra 1895 var han byggeleder ved flere store byggeprosjekter i Norge, blant annet ved oppførelsen av Rønvik Asyl i Bodø, Norges Banks nybygg i Kristiania og Norges tekniske høgskole i Trondheim. Da høyskolen åpnet i 1910, ble Bugge professor i bygningslære og var det til 1929. I professorvirket drev Bugge banebrytende forskning på bygningsmaterialer, særlig med hensyn til temperaturisolerende og fuktabsorberende egenskaper. Resultater av disse arbeidene ble utgitt i bokform.
I Trondheim bidro Bugge ved ombyggingen av Rotvold Asyl i 1920-årene. I likhet med mange arkitekter tegnet han sin egen bolig, og han tegnet bolig og atelier for billedhuggeren Nic Schiøll. For øvrig tegnet han i perioden 1915–1932 en rekke villaer i Trondheim, særlig på Singsaker, så som Tidemands gate 11, 15, 17, 22, 24 og 25 og Nedre allé 18.
Bugge arbeidet også med kirker. Fra 1903 overtok han som utførende arkitekt for Øvre Vang kirke ved Johan Meyers sykdomsforfall, og han omarbeidet i den forbindelse Meyers tegninger. (Waldemar Hansteen overtok prosjektet da Bugge flyttet til Trondheim i 1905.) I 1937 arbeidet han med undersøkelse av Holtålen stavkirke.
Bugge hadde en rekke tillitsverv og medlemskap i foreninger knyttet til arkitektvirket. Han var formann i Norsk Ingeniør- og Arkitektforening, Nordenfjeldske Arkitektforening og den antikvariske foreningen Det gamle og nye Trondhjem, og han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og æresmedlem i Trondhjems Arkitektforening.