| Andreas Weihe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. juli 1867 Selatrað | ||
| Død | 16. nov. 1946 Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker, folklorist, museumsgrunnlegger, lokalhistoriker | ||
| Far | Lassen Weihe | ||
| Søsken | Hans Peter Weihe | ||
| Parti | Sambandsflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrog | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 1903–1910 | |||
| Valgkrets | Eysturoy | ||
Andreas Hans Emil Christian Weihe (1867–1946) var en færøysk politiker, kulturminneverner, folkeminnesamler og kongsbonde på Selatrað.
Han var sønn av bonde, kjøpmann og lagtingsmann Lassen Weihe og hustru Elsebeth Christine Djurhuus. En yngre bror var Hans Peter Weihe, som ble kjøpmann, skipsreder og lagtingsmann. På farssiden nedstammet han (i direkte mannslinje) fra lagmann Samuel Pedersen Lamhauge, hvis sønn Peder Samuelsen Lamhauge tok navnet Weyhe (Weihe) på 1700-tallet. Lamhauge-slekten nedstammer fra Færøyenes første lutherske prest, Heini Havreki.
Weihe ble sterkt interessert i arkeologi og kulturhistorie allerede som barn. I voksen alder reiste han Færøyene rundt og samlet inn oldsaker som han donerte til samlingen som senere ble Færøyenes nasjonalmuseum. Weihe regnes derfor blant hovedmennene bak museet. På sine eldre dager utgav han også to historiske verk, Søga og søgn (1933) og Tjóðminni (1938), hvor han også samlet gamle færøyske sagn og ordspråk.
Weihe var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy fra 1903 til 1910. Ved splittelsen av den færøyske nasjonalbevegelsen i 1906 var han blant lagtingsmennene som dannet Færøyenes første politiske parti, Sambandsflokkurin.
Han døde av hjertestans under et opphold i Tórshavn, 79 år gammel. Han etterlot seg hustru og en adoptivsønn.
Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.