| Andres Simonsson | |||
|---|---|---|---|
| Død | 1218 | ||
| Beskjeftigelse | Baglerne | ||
| Ektefelle(r) | Gudrun Gregoriusdatter | ||
| Far | Simon Kåresson | ||
| Mor | Margret Arnadottir av Stodreim | ||
| Søsken | Filippus Simonsson Ragnvild Jonsdatter Huk (halvsøster på mors side) | ||
| Barn | Gregorius Andresson | ||
Andres Simonsson (død 1218) var en baglerhøvding i borgerkrigstiden i Norge. Andres var sønn av Simon Kåresson, leder for vårbelgene, og bror av Filippus Simonsson, baglerkonge 1207-1217.
Simonsson omtales først i Baglersagaene. Her fortelles det om at Andres kom til broren Filippus i Tønsberg, og krevde hevn i form av bøter fra mennene som drepte faren Simon i 1190. Filippus klarte imidlertid å snakke broen fra det, og ble dermed svært populær. Andres dukker siden opp i Håkon Håkonssons saga i 1218, som en av baglernes høvdinger etter Filippus' død året før. Våren 1218 kom opprørsgruppen slittungene til Tønsberg, og det ble et slag mellom dem og baglerne. Både Andres og Arnbjørn Jonsson, en av de andre baglerhøvdingene, ble skadet. Kort tid etter døde Andres av sårene han fikk i slaget. Han ble gravlagt ved Hallvardskirken i Oslo.
Andres hadde sønnen Gregorius Andresson. Gregorius ble senere gift med Cecilia Håkonsdatter, datter av kong Håkon Håkonsson (norsk konge 1217-1263).