
Ankh, også kalt hankekors, henkelkors og nilnøkkel, var et symbol og tegn som ble brukt i rituell sammenheng i oldtidens Egypt. Tegnet kan beskrives som en T med en løkke over. Det ble seinere overtatt i koptisk kirkekunst.
På gammelegyptiske avbildninger finner man ankh i forskjellige sammenhenger, både som grafisk figur og gjenstand, og oftest som et livssymbol. Det har vært brukt som smykke eller blitt båret i hånden under seremonier.


Hva slags opprinnelse symbolet egentlig hadde, er noe usikkert. Det har vært fremholdt at det skal forestille en sandalrem, en oppgående sol, en livmor eller mannlig og kvinnelig kjønnsorgan i forening. På egyptisk, der man bare skrev ned konsonantene, ble «sandalrem» skrevet som nkh. Det er fullt mulig at korrekt uttale var ankh. I så fall var det naturlig å bruke bildet av en sandalrem (med løkken som det som omsluttet ankelen) som et bokstavtegn for andre ord som også ble uttalt ankh.
Andre verdighetstegn og kongelige og gudommelige maktsymboler i det gamle Egypt var blant annet stilisert sliul (piskformet treskestokk) og hyrdekrok, uraeusslange og was-septer.
Symbolet brukes i moderne tid i Den koptiske kirke, hvor løkken forklares som et symbol på evighet, mens T-en er en av de mange former for kors som brukes av kristne.