Bertha Pappenheim

Bakgrunn

Bertha Pappenheim var tredje datter av Siegmund og Recha Pappenheim. Faren (1824–1881) stammet fra Pressburg (Bratislava). Moren (1830–1905), med pikenavnet Goldschmidt, stammet fra Frankfurt am Main. Begge familier var velstående og rotfestet i ortodoks jødedom. Bertha Pappenheim ble oppdratt som höhere Tochter, gikk på katolsk pikeskole og førte et liv der den jødiske festkalender og sommeropphold i Ischl markerte rytmen.

Da Bertha var åtte år gammel, døde storesøsteren Henriette (1849–1867) av tuberkulose. Da hun var elleve år flyttet familien fra Leopoldstadt, som var overveiende et kvarter for fattigere jøder i Wien, til Liechtensteinstraße i IX. Bezirk. Dem 16-åring sluttet hun på skolen og viet seg til håndarrbeid og hjalp moren med kosher-tilberedelse av måltidene. Den 18 måneder yngre bror Wilhelm (1860–1937) fikk gå på gymnaset, og det gjorde Bertha heftig misunnelig.

Voksenliv

22 år gammel flyttet hun til Frankfurt am Main, hvor hun engasjerte seg sosialt og politisk. Hun arbeidet først i et fattigkjøkken. Som medlem av den tyske kvinnebevegelsen gikk hun inn for idealet om likestilling også innen de jødiske institusjonene. Spesielt lå jødiske kvinners utdannelse og likestilling i arbeidslivet henne på hjertet. Hun tok initiativ til grunnleggelsen av flere institusjoner som barnehaver, oppdragelseshjem og utdannelsessentre. Bl.a. grunnla hun pikehjemmet i Neu-Isenburg.

Bertha Pappenheim grunnla i 1904 Det jødiske kvinneforbundet sammen med Sidonie Werner, som hun ledet frem til 1924. Forbundet hadde tidvis over 50 000 medlemmer og var den største karitative jødiske organisasjonen. Hun tok også initiativ til opprettelsen av Zentralwohlfahrtsstelle der Juden in Deutschland i 1917. Hun var fra 1914 til 1924 styremedlem av Bund Deutscher Frauenvereine.

Litterært virke

Hun offentliggjorde sine første noveller i 1890 under pseudonymet «Paul Berthold», og publiserte senere noveller og teaterstykker under eget navn. Hun oversatte også flere jiddiske skrifter til tysk. Hovedvekten av hennes skrifter handlet imidlertid om opplysning, spesielt den sosiale situasjonen for jødiske flyktninger fra Øst-Europa og handelen med østeuropeiske jenter. I 1930 offentliggjorde hun sin mest kjente bok, Sisyphus-Arbeit, en studie over jentehandelen og prostitusjon i Øst-Europa og Orienten.

Anna O.

Bertha Pappenheim er også kjent for et bredt publikum som pasient av Josef Breuer, under dekknavnet «Anna O.». Hennes sykdomshistorie skildres i Studien über Hysterie, som Breuer skrev sammen med Sigmund Freud. De hevdet det var første gang de hadde kunnet «belyse hysteri fullstendig» og få symptomene til å forsvinne.

Hun regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.