Anne Wibble

Anne Wibble
Født13. okt. 1943Rediger på Wikidata
Kungsholm
Død14. mars 2000Rediger på Wikidata (56 år)
Täby församling, Stockholms stift
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Finansminister i Sverige (1991–1994)
  • medlem av Riksdagen (riksdagsperioden 1985–1988, Stockholms läns valkrets, 1985–1988)
  • medlem av Riksdagen (riksdagsperioden 1988–1991, Stockholms läns valkrets, 1988–1991)
  • medlem av Riksdagen (riksdagsperioden 1991–1994, Stockholms läns valkrets, 1991–1991)
  • medlem av Riksdagen (riksdagsperioden 1994–1998, Stockholms läns valkrets, 1994–1997)
  • medlem i finanskomiteen (1986–1988)
  • medlem i finanskomiteen (1994–1997) Rediger på Wikidata
Akademisk gradCivilekonom
lisensiat (studieretning: samfunnsøkonomi)
Utdannet vedHandelshøyskolen i Stockholm (1960–)
Stanford University
FarBertil Ohlin
MorEvy Ohlin
SøskenTomas Ohlin
PartiFolkpartiet
NasjonalitetSverige
GravlagtGalärvarvskyrkogården (2000–)

Anne Marie Wibble (født Ohlin 13. oktober 1943 i Stockholm, død 14. mars 2000 samme sted) var en svensk samfunnsøkonom og politiker for Folkpartiet. Hun var finansminister fra 1991 til 1994, den første kvinnen i dette embetet i Sverige.

Liv og virke

Bakgrunn

Hun var yngste datter av Bertil Ohlin, økonomen som ble tildelt Nobels minnepris i økonomi i 1977. Da datteren ble født var faren professor ved Handelshøyskolen i Stockholm og medlem av Riksdagen. I 1944 ble han partileder i Folkpartiet, et verv han hadde til 1967. 1944–1945 var han også handelsminister.

Wibble studerte til siviløkonom ved Handelshögskolan i Stockholm og avla civilekonomexamen i 1966. Deretter tok hun mastergrad i økonomi ved Stanford University i USA. I 1973 avla hun lisensiateksamen ved Handelshögskolan i Stockholm.

Før hun reiste til USA, giftet hun seg og tok etternavnet Wibble.

Hun arbeidet noen år ved Handelshögskolan, i landstinget i Stockholms län og var deretter i arbeidsmarkedsdepartementet fra 1980 til 1982. Deretter begynte hun å arbeide for Folkpartiets riksdagsgruppe.

Politisk karriere

Den politiske karrieren startet lokalt i Täby, der hun satt i kommunestyret fra 1977 til 1985. I 1985 ble hun valgt til Riksdagen. Der engasjerte hun seg i økonomisk politikk og var sentral i forhandlingene som førte til enighet mellom partiene om skattereform.

Da Carl Bildt dannet en borgerlig koalisjonsregjering i 1991, ble Wibble finansminister. Hun var landets første kvinnelige finansminister. Som finansminister måtte hun håndtere valutakrise og økonomiske nedgangstider, omtalt som den verste økonomiske krise i Sverige siden 1930-årene. Hun forhandlet kutt i offentlige utgifter med sosialdemokratene. I hennes periode som finansminister fikk Riksbanken en friere stilling. Hun sto videre bak avregulering av telekommunikasjonssektoren, energiforsyning og samferdsel. Wibble var involvert i Sveriges forhandlinger om medlemskap i Den europeiske union.

Etter at Bildts regjering gikk av i 1994, vendte Wibble tilbake til Riksdagen. Hun forsøkte i 1995 å bli partileder i Folkpartiet etter Bengt Westerberg, men tapte kampen mot Maria Leissner.

I 1997 trakk Wibble seg fra politikken og ble sjeføkonom i Industriförbundet.

Utmerkelser

Wibble ble i 1998 tildelt H.M. Konungens medalj i 12. størrelse i Serafimerordenens bånd.

Referanser

  1. 1 2 3 4 Sveriges dödbok 1815–2022, oppført som Wibble, Anne Marie[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 «Anne Marie Wibble», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID AnneWibble, besøkt 29. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Wibble, Anne Marie, besøkt 14. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 4 5 6 Carl B. Hamilton: «Anne Wibble, 1943–2000», i Ronald Findlay, Lars Jonung og Mats Lundahl (red.): Bertil Ohlin: A Centennial Celebration (1899-1999), The MIT Press, 2002, s. xii.
  5. 1 2 3 4 5 6 Anders Johnson: «Anne Marie Wibble», Svenskt kvinnobiografiskt lexikon. Lest 13. januar 2019.
  6. ↑ «Anne Wibble är död», Aftonbladet, 15. mars 2000. Lest 13. januar 2019.
  7. ↑ Sök ordens- och medaljförläningar Arkivert 13. januar 2019 hos Wayback Machine., kungahuset. Lest 13. januar 2019.

Eksterne lenker