| Anobiopsis | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Anobiopsis Fall, 1905 | |||
| Populærnavn | |||
| stripeborebiller dødningeur, veggesmeder, mit | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | terrestrisk, i død ved | ||
| Utbredelse | Nord-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Anobiopsis er en slekt av små borebiller.
En middelsstor, avlang, matt gråbrunlig borebille, kroppen for det meste kledt med virvlende, lyse, hårlignende skjell. Hodet har store, utstående fasettøyne, antennene er tynne med en avlang, tre-leddet klubbe. Pronotum er hetteformet.
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Slekten er utbredt i Nord-Amerika.