Antialiasing
Antialiasing, eller kantutjevning, er en gjengivelsesmetode innen datagrafikk og bildebehandling for å gi inntrykk av større oppløsning og finere detaljer i det digitale bildet enn det det egentlig er. Teknikken blir mye brukt i videospill, simulatorer og typografiske dataprogrammer. Den går ut på at kanter blir gjort uklare og gjengis i en fargetone mellom hovedfigurens og bakgrunnens, slik at kantene ser mindre hakkete og ujevne ut. Antialiasing kan kreve mye ytelse av en grafikkprosessor. Desto høyere nivåer av antialiasing som er brukt i et program, desto mer ytelse kreves det av grafikkprosessoren.
Eksempler
FXAA (Fast Approximate Anti-Aliasing)
Grafikkytelse er ikke påvirket. FXAA er heller ikke noe særlig effektivt på mindre oppløsninger. Den kan forårsake at grafikken ser mer «tåkete» ut sammenlignet med den ordinære grafikken.
TAA / TXAA (Temporal Anti-Aliasing)
TXAA er en litt mer avansert form for TAA som kan være svært krevende, men veldig effektivt. Noen ganger kan også TXAA gjøre grafikken «tåkete» og «glatt».
MSAA (MultiSample Anti-Aliasing)
Tar flere prøver per piksel (f.eks. 2x, 4x, 8x) kun i kanter og geometri. MSAA er som regel den beste måten å kantutjevne grafikk på. På 4x[klargjør] MSAA får man nesten en perfekt balanse mellom grafikkvalitet og ytelse. På grunn av dette er MSAA et av de mest populære kantutjevningsmetoder brukt i spill.
SMAA (Subpixel Morphological Anti-Aliasing)
SMAA kombinerer elementer fra MSAA og FXAA med avansert kantgjenkjenning.
SSAA (SuperSample Anti-Aliasing)
Render bildet i høyere oppløsning og skaler det ned. Dette gir svært god bildekvalitet men er svært ytelseskrevende.