Antimodernisteden ble innført i 1910 av pave Pius X og innebar en med ed bekreftet forpliktelse til troskap mot den katolske kirkes lære.
Prester og lærere i teologi ble avkrevd denne ed, som var særlig rettet mot modernismen, en læreretning som paven hadde fordømt tre år tidligere i en pavelig encyklika, Pascendi Dominici gregis, og dekretet Lamentabili sane exitu, begge av 1907.
Dominikanerpateren Thomas Pègues O.P. var også innflytelsesrik i den antimodernistiske bevegelse i kirken, som med denne eden fikk sitt avgjørende gjennombrudd .
Man trengte ikke å lære seg eden utenat, og den ble avlagt bare én gang av den enkelte. Antimodernisteden ble avskaffet i 1967 av pave Paul VI og erstattet med en ny trohetsed til kirkens lære, som ikke fordømmer noen direkte beskrevet lære (som modernismen).
