
Antipode (fra Gresk anti «motsatt» og pous «fot».) Et hvert punkt på Jorden har sitt antipodepunkt. Det er det sted på jordens overflate som ligger diametralt motsatt på kloden. To slike punkter ligger i hver sin ende av en tenkt rett linje gjennom jordens sentrum.
I England, blir Antipoden ofte referert til Australia og New Zealand (til tross for at disse land ikke direkte er antipoder)
Antipodene på et hvilken som helst punkt på kloden ligger i en avstand fra hverandre som tilsvarer 180° lengdegrader ved Ekvator. Det vil si det samme som en halv jordomkrets, eller 20 000 kilometer. Antipoder ligger like mange grader sør som nord for Ekvator. Med andre ord, gradetallet er det samme for begge, men et i nord og et i sør Kartet som er vist ovenfor er basert på dette forhold; det viser et verdenskart i mercator projeksjon i rødt, og gult for å vise de korresponderende antipoder.
Middag på et sted tilsvarer midnatt på antipoden. Årets korteste dag midtvinters blir tilsvarende årets lengste dag midtsommers.
Uttrykket «antipoder» benyttes ofte i England om befolkningen i Australia og New Zealand, selv om disse geografisk ikke bor diametralt motsatt i forhold til hverandre. New Zealands antipoder bor derimot i området Spania, Portugal.
Begrepet ble tatt opp av Aristoteles («De caelo» 308a.20), Strabon, Plutark og Diogenes Laërtius, og adoptert i det latinske språk som «antipodes». Det latinske ordet endret sin betydning fra det opprinnelige «under føttene, motsatt side» til «de med føttene motsatt» som refererte til et hypotetiske folk som bodde på motsatt side av Jorden. Illustrasjoner fra Middelalderen fremstilte dem som «omvendte» folk med føtter som vokste ut fra hodene og pekte oppover. På dette viset kom ordet 'Antipodes først inn i det engelske språk i 1398 i en oversettelse av et verk fra 13. århundre De Proprietatibus Rerum av Bartholomeus Anglicus, oversatt av John av Trevisa til Yonde in Ethiopia ben the Antipodes, men that haue theyr fete ayenst our fete.
Begrepet spilte en viss rolle i diskusjonen om Jorden. Antipoder som en attributt til Jordkloden, av forfattere som fremholdt det absurde om den flate Jord. Likevel, at jorden er rund var vanlig akseptert i Middelalderen, og bare diskutert unntaksvis av dogmatiske grunner
Middelalderens diskusjoner om antipodene dreide seg vesentlig om hvorvidt det var beboelige forhold eller ikke på antipodene. Det var antatt at klimaet gjorde at det ikke var mulig å bo der. Skulle det være bebodd var spørsmålet; ville være mulig å «omvende» folk der.
Den hellige Augustin (354–430) debatterte mot at antipodene var bebodd:
Siden disse folk nedstammer fra Adam, må de en eller annen gang ha reist til den andre siden av Jorden, og Augustin fortsetter:
Tanken om et tørt land, bebodd eller ikke på den Sydlige halvkule, et «Terra Australis» ble lansert av den greske geografen Ptolemeus, og er vist på europeiske kart fra det 15. århundre som et tenkt kontinent. Til tross for at det ble oppdaget relativt sent av europeiske oppdagere var Australia bebodd meget tidlig i menneskets historie. Den lokale befolkningen, aboriginene, bodde der for minst 50 000 år siden.
For å få godkjent en Jorden rundt flyvning av det Internasjonale luftsportsforbundet FAI kreves det at flyvningen gjennomføres slik at to antipoder passeres: