| Apatitt | |||
|---|---|---|---|
Apatitt | |||
| Generelt | |||
| Formel | Ca5(PO4)3(F,Cl,OH) | ||
| Gruppe | Fosfat | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Fargeløs og i nyanser av hvitt, blått, gult, rødt, brunt og grønt | ||
| Krystallsystem | Heksagonal | ||
| Kløv | Dårlig | ||
| Hardhet (Mohs) | 5 | ||
| Strekfarge | Hvit | ||
| Tetthet | 3,2 | ||
| Andre egenskaper | Fettglans, løselig i HCl | ||
| Andre mineraler | |||
| Liste over mineraler | |||
Apatitt er navnet på en gruppe mineraler som alle er kalsiumfosfater som danner heksagonale krystaller. Navnet 'apatitt' er fra det greske ordet 'apate' som betyr 'bedrag' og -itt, da mineralet er lett å ta feil av. Fluor-apatitt er det vanligste mineralet i apatitt-gruppen. Apatitt er den viktigste kilden for fosfor i naturen og blir også fasettslipt til bruk i smykker. Bildet viser apatittkrystaller i moderstein.
Apatitt er vanlig også i Norge og det har vært gruvedrift etter apatitt som råstoff til gjødselsindustrien i mange forekomster i Norge. På begynnelsen av 1880-årene var prisene på apatitt høye og utvinning av mineralet var Norges største næring innen bergverksdrift. Store funn av fosfater bl.a. i USA førte til at prisene på apatitt raste og mange av gruvene i Norge ble liggende uvirksomme. Under 1. verdenskrig var det vanskelig å få importert fosfor til produksjon av kunstgjødsel. Staten valgte derfor å beslaglegge flere apatittgruver.
De største gruvene var ved Ødegården Verk i Bamble kommune, Telemark. Det fantes også flere apatittgruver i Aust-Agder. Den hvite hydroksylapatitten fra Oksøykollen på Modum er berømt og ettertraktet. Disse hvite krystallene har vært kjent i over 150 år og finnes i alle store steinsamlinger over hele verden.

Apatitt inneholder fosfor og brukes av kunstgjødselindustrien til å produsere fosfat som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. Apatitt blir også slipt og brukt som smykkestein.
I Norge er apatitt funnet på en rekke lokaliteter: